Hvem rømmer landet... og hvorfor?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevRømmer noen?.... og hvorfor?....

Torsdag 4. mai sendte NRK et program som heter «Barn på flukt». Programmet var først og fremst en dokumentasjon på mindreårige flyktningers utfordringer gjennom et mer og mer uvennlig Europa i deres søken etter et tryggere liv. Dette programmet var en etterfølger etter «Urix», samme dag, som beskrev utviklingen i Ungarn der regjeringen sakte men sikkert begrenser ytringsfriheten, stenger universiteter og internerer flyktninger i containerleirer. Slik utvikler Ungarn seg mer og mer mot det vi kan gjenkjenne som et facistisk styresett. Ikke helt ulikt det som nu skjer i Tyrkia og som sterke krefter i Europa forøvrig arbeider for. Også i lille fredelige Norge har disse kreftene vind i seilene.

I tidligere leserinnlegg har jeg kritisert nåværende regjering fordi de har manøvrert vår nasjons flyktningepolitikk til det nivå som for eksempel Ungarn besitter. Ja de konkurrerer faktisk om hvem som har Europas strengeste flyktningepolitikk. Og stortingets flertall (inklusive AP, SP, KrF og V), har gått med på et såkalt «asylforlik» som skal legge rammene for regjeringens politikk fremover.

Resultatet av dette forliket er at de mest berørte av flyktningene, de enslige mindreårige (for det meste Afghanske gutter), plutselig oppfatter at de vil bli sendt tilbake til Afghanistan så snart de fyller 18 år.

I avisen Fremover (10. mai), blir vi presentert det faktum at mange av disse unge menneskene, i redsel for å bli sendt tilbake til det landet de rømte fra, og som de har brukt 2 år av sitt liv, delvis til fots gjennom et iskaldt Europa, faktisk velger å rømme fra (!) det landet som vi, vi som er så heldige å ha blitt født her, mener er det beste landet å leve i....

Det som jeg har påpekt i tidligere innlegg tas nu opp med nåværende justisminister (jfr. Onsdagens avis). Ikke som bekymring for hva som vil kunne skje med disse unge menneskene, men som en frykt for å miste kontrollen. 28 unge mennesker er ifølge politiet i Narvik, pågrepet i et forsøk på å rømme landet. (via Ofotbanen med direktetog til Sverige og resten av Europa). Hvor mange som faktisk har klart å rømme vet vel ingen.

Ikke siden 2. verdenskrig har mennesker funnet det nødvendig å rømme fra Norge. De fleste av disse ble asylsøkere i Sverige. Noen klarte faktisk å rømme videre til England og USA. Jeg går ut fra at samtlige av disse faktisk fikk innrømmet asyl i det landet de rømte til. Noe annet skulle da også bare mangle slik forholdene var i Norge under okkupasjonen.

«De forsøker å unndra seg utkastelse ved å rømme» er bekymringsmeldingen fra politiet.

Hvorfor er man så bekymret når rømlingene likevel skulle blitt kastet ut av landet?

Noen av oss har kanskje evner og empati nok til å sette seg inn i situasjonen til en 17 års gutt fra Afghanistan som har brukt ett, kanskje to, kanskje tre år av sitt liv i flukt fra krig og elendighet. Så innser han at han vil bli sendt tilbake til utgangspunktet, ikke fordi det er blitt fred i hans hjemland. Nei, det er fordi det landet han til slutt endte opp i ikke ønsker å ta i mot flyktninger som han, jfr. tidligere nevnte asylforlik. Noen skjønner kanskje hvorfor han i stedet velger å rømme, rømme til et sted han vet heller ikke vil ta imot han. Likevel beslutter han at han vil rømme heller enn å bli sendt tilbake til det landet han opprinnelig flyktet fra.

Synes det norske folk at utenlandske tenåringer fortjener å få en slik nådeløs livserfaring? Ville det ha vært greit om våre egne tenåringer fikk oppleve det samme?

Og til slutt: Hvordan kan det ha seg at vår nye justisminister er overrasket over denne situasjonen? Han er jo selv en av pådriverne for vårt lands kyniske og usolidariske asylpolitikk. Det er jo dette han og hans parti har arbeidet for å få til helt siden partiet ble etablert.

Jeg tror justisministeren egentlig er glad til.

Mitt spørsmål blir, synes folk flest at dette er noe vi kan stå inne for?

Per Henrik Mørk

Bystyret Narvik SV

Per Henrik Mørk

Bystyremedlem

Narvik

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags