UTENLANDSKABLER TRUER VASSDRAGSNATUREN

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev

Flere utenlandskabler gir økt effektkjøring av kraftverkene våre. Konsekvensene for livet i elvene er sterkt negative. Dette er utelatt i konsekvensutredningene for aktuelle kabler.

En kabel er nå under bygging til Tyskland. Nye kabelprosjekter er Statnetts kabel til Storbritannia, som har fått konsesjon, og kraftselskapenes eget kabelprosjekt til Skottland, som foreløpig bare er konsesjonssøkt. I konsekvensutredningene for begge disse prosjektene er konsekvensene av økt effektkjøring i vassdrag overhodet ikke tema. Det er oppsiktsvekkende at myndighetenes krav til konsekvensutredningene ikke omfatter denne siden av kabelprosjektene.

Effektkjøring innebærer at vannføringen i kraftverkene reguleres hurtig og ofte, tilpasset variasjoner i kraftprisene i utlandet. Dette gir ekstremt ustabil vannføring med redusert biologisk produksjon og problemer bl a for fisk, insekter og bunndyr. Effektkjøring kan også gi negative effekter på livsvilkårene for bever, oter og fugler.

De økologiske konsekvenser av effektkjøring vil kunne komme i konflikt med både vannforskriften og naturmangfoldloven. En ny rapport fra Multiconsult dokumenterer dette klart. («Miljøkonsekvenser av effektkjøring i regulerte vassdrag – en kunnskapsoppsummering»).

Norge kan i dag eksportere kraft med effekt på 6 GW gjennom de eksisterende utenlandskablene. Dette øker til 9 GW når de to nye kablene til England og Tyskland er ferdig i 2021. Dette innebærer at Norge vil kunne eksportere eller utveksle tilsvarende halvparten av all elkraft Norge produserer.

I tillegg til problemene med effektkjøringen vil de nye kablene kunne bidra til bygging av flere store kraftlinjer og flere vind- og vannkraftprosjekter i Norge, med tilhørende naturkonsekvenser. Krafteksport via kabler vil også gi et betydelig energitap. Framfor økt krafteksport bør det satses på å eksportere energien gjennom produksjon av energiintensive varer og tjenester, som erstatter produksjon andre steder med høyere klimafotavtrykk.

Så lenge prisen på elkraft er betydelig høyere i EU vil krafteksporten bli større enn kraftoverskuddet i Norge. Og det vil dette vil føre til:

➢Økte priser på kraft i Norge.

➢Utflagging av norsk smelteindustri – karbonlekkasje.

➢Mindre etablering av datalagring i Norge.

➢Kraftmangel i Norge og nye krav om både vind- og vannkraftutbygging.

Det er likevel ikke for sent å få alle konsekvensene av kabelprosjektene vurdert. Statnetts kabel til Storbritannia er under prosjektering, og noen forberedende arbeider er gjort. Kabelen skal imidlertid ikke legges før i 2019/20, og kan stanses. Skottlandskabelen er fortsatt i en tidlig vurderingsfase, og konsekvensutredningen er ennå ikke sendt ut på høring.

Alle organisasjoner med interesse for å bevare liv og artsmangfold i naturen bør nå kreve at begge de to aktuelle kabelprosjektene blir pålagt å få gjennomført frittstående faglige konsekvensvurderinger av kablenes samlede effekter i naturen, basert på den økte effektkjøringen kablene vil gi. Behandlingen av konsesjonssøknad for Skottlandskabelen, må avventes inntil en slik vurdering foreligger. Statnetts må pålegges å stanse videre utvikling av sitt kabelprosjekt til Storbritannia inntil konsekvensene på naturen er klarlagt gjennom en faglig frittstående utredning.

Klimaproblemene har og skal ha høy oppmerksomhet. For Norge må det føre til at tiltak for å få ned våre egne CO2-utslipp må få enda høyere prioritet. Det må innebære raskere overgang til fornybar energi i transportsektoren både på land, til sjøs og etter hvert også i luftfarten. Det er opp til Stortinget å avgjøre hvor fort det skal skje. Med målene Stortinget har satt for energisparing, er det ikke tilgangen til fornybar kraft som stopper utfasing av fossilforbruket vårt.

Tanken om Norge som «Europas batteri» har, ikke minst av kraftbransjen selv, vært markedsført som et godt klimatiltak. Nå er det blitt stadig mer klart, og godt dokumentert, at flere kabler til utlandet vil ha dramatisk negative konsekvenser for naturen vår. Samtidig viser ny forskning, bla. ved NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, at klimaeffekten av flere kabler er høyst tvilsom. Og enda flere kabler vil øke presset for å bygge ut stadig mer vannkraft og mer vindkraft i Norge.

Steinar Nygård og Erling Solvang

landsstyremedlemmer i Naturvernforbundet

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags