Øystein Falch Alsos: "Staff matters" - Om behovet for et mer kunnskap- og kompetanseorientert reiseliv

Av
DEL

LeserbrevDenne uka hadde jeg gleden av å være med på Lofotkonferansen i Svolvær. I løpet av noen spennende dager presenterte bl.a. næringsminister Iselin Nybø at minneverdige opplevelser skal være kjernen i verdiskapingen i reiselivet fremover. Reiselivsdirektør i Innovasjon Norge Bente Bratland Holm fulgte opp med å fortelle om arbeidet med en ny nasjonal og bærekraftig reiselivsstrategi. Der synes et av kjernepoengene å være at destinasjoner i langt større grad enn tidligere skal gå bort fra generell profilering og heller velge tydelig hvem vi er, hva vi skal være og hvem vi ønsker oss – før vi henvender oss til gjestene som skal komme hit.

Den mer ansvarlige tilnærminga ser allerede ut til å bli fulgt opp lokalt, gjennom prosjektet «De grønne øyene», som er den nyheten jeg sitter igjen med størst forhåpninger omkring i etterkant av konferansen. At man endelig både anerkjenner voksesmertene vi står midt oppe i, går sammen på tvers av kommunegrensene, forsøker å finne bærekraftige fremtidsrettede løsninger og utvikler felles tanker og visjoner for hvor vi ønsker oss frem mot 2030 er svært gledelig. At både destinasjonsselskapet, Lofotrådet og at en stor lokal næringsaktør i Lofotkraft nå går sammen om å finne gode løsninger gir både håp og tro for fremtida. Det gir meg trua.

Kunnskap- og kompetansedimensjonen tilnærmet fraværende

Det som likevel er den mest bekymringsverdige observasjonen i både prosjektpresentasjonene, på konferansen spesielt og i andre reiselivsforum generelt, er at behovet for mer kunnskap- og kompetanse blant ansatte i næringene er fraværende som fokusområde. Det kommuniseres i svært liten grad at vi allerede har store utfordringer med å rekruttere kompetente medarbeidere inn i reiselivet. Hvem er det som skal kunne levere kvalitetsopplevelsene som næringsministeren etterspør i tida fremover? Og hvordan skal vi kunne få et bærekraftig reiseliv uten den nødvendige kunnskapen og kompetansen blant ansatte? Derfor er min bønn til politikere, reiselivsaktører og alle andre som bryr seg om reiselivsutviklingen i regionen: Vi må ikke glemme at vi må ha kompetente og kunnskapsrike medarbeidere som kan sette målene ut i praksis. For når alt kommer til alt handler det om å ta imot våre gjester på en så god måte at de ønsker å komme tilbake igjen.

Faktum er at reiselivet i Nord-Norge generelt og i Lofoten spesielt går som det suser. I november skrev NRK at det har blitt gjort om lag 2000 nyansettelser i det nordnorske reiselivet de siste par årene og NHO reiseliv spår at antall ansatte i reiselivet i Nord-Norge kan øke med hele 70% de neste 30 årene. Bare på Thon Hotel Lofoten snakkes det om 90-100 nyansettelser neste år, mens Christian Ringnes snakker om 80-100 arbeidsplasser når han kommer i gang. Og dette er bare to av utallige nyetableringer og utbygginger som pågår i Lofoten – akkurat nå. Men hvem er det egentlig som skal tiltre de hundrevis av nye stillingene som etableres i årene som kommer? Og hvordan kan vi gjøre arbeid innen reiselivet så attraktivt at våre lokale ungdommer velger en fremtid innen næringen, slik at vi kan gi våre gjester lokalt forankrede autentiske opplevelser og forhindre at samtlige nyansettelser kommer fra utlandet?

Posisjonering på kompetanse som konkurransefortrinn

Vi veit at kompetansedimensjonen allerede er viktig når våre internasjonale besøkende velger destinasjoner og opplevelsesleverandører. Innovasjon Norges gjesteundersøkelse for utenlandske gjester synliggjør likevel at vi skårer dårligst på forholdet mellom pris og kvalitet blant alle fokusområdene i undersøkelsen. Enten det er overnattinger, bespisning, aktiviteter eller andre opplevelser, så opplever dessverre for mange gjester å enda ikke få god nok valuta for pengene. Dette er viktig å ha med seg i høykostlandet Norge, fordi våre utenlandske gjester sjelden er førstegangsreisende. De har med seg en bred flora med sammenligningsgrunnlag i bagasjen når de skal feriere i Norge og stiller følgelig høyere krav til kvalitet i alle ledd av reisen. Det sier seg da selv at de ansatte i førstelinjen får en svært stor betydning for gjestenes opplevelser. Hvis ikke bevisstheten omkring opplevelsesskaping, vertskapsutøvelse, bærekraftsaspektene, lokalkunnskap og en trygghet i yrkesrollen er tilstrekkelig hos den enkelte ansatte, risikerer man å få flere misfornøyde gjester. Eller som resort-utvikler Ben Martin så enkelt sa det i sin masterclass om High-End-konsepter i Lofoten: «Staff matters!».

Et svært godt eksempel på en lokal bedrift som har lykkes med å posisjonere seg på kunnskap og kompetanse er Northern Alpine Guide (NAG). Bedriften er Gasellebedrift for andre året på rad og har på det meste 12 sertifiserte guider ansatt. NAG opererer ut fra internasjonale standarder for fjellguider og kan ved hjelp av en miks av kompetansedimensjonen som sertifiseringsordningene gir og erfaringsbesert teknisk lokalkunnskap tilby trygge og kvalitetsfylte opplevelser i Lofotfjellene. Daglig leder Maren Eek Bistrup fremhever at tryggheten som de internasjonale standardene og sertifiseringene gir, er en av hovedgrunnene til at betalingsvillige gjester fra Frankrike, USA, Sveits eller Nord-Italia kommer til nettopp dem. I alpelandene er det allerede påbudt med sertifiserte fjellguider og på Svalbard ser det nå ut til å bli innført sertifiseringskrav for guider i området - la oss håpe noe av det samme skjer på fastlandet. Kompetente guider og vertskap bidrar nemlig til å gi gjestene våre bedre opplevelser og at gjestene kommer tilbake.

Taper vi markedsandeler til andre destinasjoner?

Det skisserte kompetansebehovet underbygges av tall fra NHOs kompetansebarometer hvor 6 av 10 reiselivsbedrifter oppgir at de trenger ansatte med fagutdanning innen reiseliv, samtidig som ca. 50% av bedriftene sier de har mista gjester på grunn av mangelen på kompetente ansatte. Dette må både vi og andre destinasjoner ta på alvor.

Faktum er at vi i Lofoten ikke er alene om å ville tiltrekke oss fremtidens reisende. Vi kjemper med utallige destinasjoner i inn- og utland som gjør sitt for å heve kvaliteten på både produkter og ansatte. En nærliggende destinasjon som nå posisjonerer seg er Narvik-regionen. Jeg hadde selv gleden av å holde et innlegg på OPPTUR-konferansen i februar og jeg er imponert over stoltheten og iveren for utvikling som nå utspiller seg der. Narvikregionen tar klare grep for å samle seg om reiselivsutviklingen frem mot et VM i 2027, som skipresident Erik Røste har stor tro på at vil bli en realitet. Noe av det første de nå gjør er å jobbe steinhardt med å forankre og få etablert et fagskoletibud innen opplevelsesbasert reiseliv i Narvik fra høsten - for å kunne bli rustet til å levere vertskapsopplevelser i verdensklasse i 2027. Per i dag er det ingenting som tilsier at ikke Narvik-regionen skal kunne ta over- eller tilrive seg en god slump av trafikken som vi ønsker oss til Lofoten. Det er allerede den destinasjonen i Norge med størst vekst på hotellovernattinger, så her er det viktig at man også i Lofoten følger med i timen og begynner å sette kompetanse på dagsorden.

Utdanningsmulighetene under press

Et viktig grep for å imøtekomme dagens utfordringer er å sikre et godt og relevant utdanningstilbud i regionen. Et godt fagtilbud på VGS innen reiseliv, service og samferdsel, restaurant og matfag, samt gode læretidsordninger er definitivt en del av løsningen. Nordland fagskole avd. Opplevelsesbasert reiseliv, som jeg jobber for, er også en del av løsningen, med vår yrkesrettede høyere utdanning som lar seg kombinere med jobb. Så må vi selvfølgelig ikke glemme at relevante universitetsutdanninger i inn- og utland, kompetansegivende kurs og større kompetansekrav i ansettelser nødvendigvis også er en del av løsningen. Dessverre så legges UiTs guideutdanning i Lofoten ned til høsten, samtidig som både linjene på VGS og fagskolen er under hardt press fra en fylkeskommune som skal spare inn store summer i årene som kommer. Dette til tross for at Opplevelsesbasert reiseliv er del av den fylkeskommunale innovasjonsstrategien. Forhåpentligvis vil fylkespolitikerne nå se at å legge ned linjer som skal bygge fremtidens Nordland er å gå baklengs inn i fremtida, så får vi samtidig håpe at flere kjenner sin besøkelsestid, backer behovet og tar tak for å sikre fortsatt tilstedeværelse i Lofoten.

Selv om utdanningsmulighetene innen reiseliv i dag finnes, er dessverre søkertallene til skolene fortsatt for lave. Vi må derfor bli flinkere til å snakke opp arbeid innenfor reiseliv- og opplevelsesnæringene til vår oppvoksende generasjon. En karriere innen reiseliv- og opplevelsesnæringene gir spennende muligheter til både å kunne bo i Lofoten i fremtiden og å kunne jobbe andre steder i verden (for så å komme tilbake til Lofoten igjen, selvfølgelig). Og når vi i tillegg veit at en god del aktører allerede sliter med å rekruttere lokale kandidater til relevante stillinger, vil kombinasjonen av lokalbakgrunn og reiselivsutdanning nærmest garantere jobb i fremtiden!

Men først av alt må vi stikke en finger i jorda og anerkjenne at vi har en lang vei å gå for å kunne kalle oss en kompetansebevisst næring. Lofoten har nå en strålende mulighet til å ta posisjon på kunnskap/kompetanse og implementere det i planene og visjonene for «De grønne øyene». Dette vil definitivt kunne gi et konkurransefortrinn når reisende skal ta valget mellom å besøke Santorini, St. Moritz, Reykjavik eller Lofoten i fremtiden. For som Ben Martin så fint sa det: «You have 5 star locations everywhere!». Vi har verdens beste råmateriale, så det handler om utvikle- og forvalte det på best mulig vis. Og i dette arbeidet både kan og bør vi bestemme oss for å bli ledende på kompetanse - og da har vi alle et ansvar for å snakke opp reiselivet som en attraktiv og spennende karrierevei. En investering i kompetente medarbeidere vil være en avgjørende investering i det kvalitetsfulle og bærekraftige reiselivet vi skal leve av fremover. Og fremtidens reiseliv er nå.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags