Vi som elsker Svolvær

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Det sterke engasjementet rundt utviklingen av Svolvær og revideringen av byplanen gir grunn til optimisme: Dersom alle som elsker Svolvær engasjerer seg og bidrar i arbeidet med byplanen det neste året har jeg god tro på at vi finner vi en god balanse mellom "nytt" og "gammelt", høyt og lavt, trivsel og utvikling.

DEL

Tilbake til havna

LeserbrevJeg flyttet til Svolvær da jeg begynte på gymnaset og har med unntak av et par år i utlandet valgt å leve livet mitt her. I Svolvær anno 1986 sto bilene i fergekø midt på torget og området der vi i dag har havnepromenade, fantastiske kafeer og boligbygg var preget av nedfalne brygger og kaier med et nesten litt slumaktig preg. Sentrum av Svolvær opplevde jeg som noe udefinert, et sted mellom Kaffistova, Royal Hotel Lofoten og etterhvert Stuene kafe på Sentrumsbygget.

Svolvær by vendte seg i alle fall ikke ut mot havet, slik den gjør i dag. I denne perioden var også folketallet i kommunen dalende og på ingen måte preget av en stor vekst og fremtidstro. Kommunens politikere og administrasjon lager planer forsøker etter beste evne å stake ut kursen framover. Minst like viktig er ildsjeler og enkeltpersoner innen frivillighet og næringsliv – ofte kombinert med en ikke uvesentlig porsjon «galskap» og tilfeldigheter.

Galskap ved Svinøybrua

De tradisjonsrike verftene Skarvik og Marhaug gjorde en dristig manøver som fikk stor betydning for utvikling av byen vår. Utover 80-tallet var det tøffe tider i verftsindustrien langs hele kysten. I Trondheim var all verftsindustri opphørt og i 1988 gikk konkurrentene Skarvik og Marhaug sammen om å kjøpe en nybygget industrihall på det området vi i dag kjenner som «Solsiden». De delte hallen i to og satte opp halvdelen på hver sin side av Svinøybrua.

Da fiskerikrisa rammet hele kysten i 89/90 og store og små verft fra Kirkenes til Vestlandet bukket under i konkurser, gikk verftene i Svolvær med full drift! «Galskapen» med de overbygde verftshallene ga et uslåelig konkurransefortrinn. Man kan bare undre over hvordan utviklingen i Svolvær ville vært uten arbeidsplassene i verftsindustrien og alle de maritime servicebedriftene som er tilknyttet verftene. Det hører med til denne historien at de to verftshallene ved Svinøybrua er 25 meter høye, tilsvarende ca 8 etasjer, mens Skarvik i Osan rager 40 meter eller ca 12 etasjer over bakken.

Havnesjef Roald Jørgensen lanserte tidlig på nittitallet den nokså ville ideen om å bygge havnepromenade og kai fra torget langs havna. I forbindelse med dette prosjektet var det mye diskusjon og protester og snakk om bortkastede penger for kommunen. Politikerne dengang da bygget havnepromenaden likevel - forran de nedfalne hus og brygger. Det viste seg å være en svært god beslutning. En annen type galskap er da det en juninatt på tidlig nittitall ble gjennomført en aksjon der en dugnadsgjeng i regi av «Kulturhusets Venner» malte fasaden på den falleferdige brygga vi i dag kjenner som Anker Brygge. Aksjonens mål var å berge brygga fra å bli brukt som brannøvelse fordi man ønsket å vende blikket mot «beste tomta i byen» og et mulig fremtidig kulturhus der. Få år etter dette stuntet kom henvendelsen fra hotellkjeden Rica som ønsket å bygge hotell på holmen.

For at dette kunne realiseres måtte der bygges bru over til Lamholmen, og jeg husker meget godt hvor utrolig mye kritikk daværende ordfører, Steinar Molvik, fikk for å «bøye seg for storkapitalen» når kommunen brukte 1,5 millioner av kommunens budsjett på bruprosjektet. Brua over til Lamholmen viste seg også å være en meget god investering. Både Scandic (da Rica) som åpnet i 1995 og Anker Brygge er blitt landemerker i havna. De første som tok sjansen og bygde et nytt og uvanlig nærings og leilighetsbygg mot sjøen var Stian Kilvær og Frank A Jenssen som sto bak Torshavn. Roy Magne Berglund åpnet den første kafe Du Verden i dette bygget - der vi i dag har kinarestaurant. Svolvær har alltid hatt en kafe-kultur med "Lille", Kaffistova, "Havly" og "Stuene Kafe" som eksempler fra min egen ungdomstid. Og med "DuVerden", som åpnet rundt årtusenskiftet, kom også den nye tids kafekultur til Svolvær. Bilverkstedet til Berg & Co ble til Bacalao Kafe og utviklingen fortsetter i dag.

Kulturhus, LOFAST og en ny tid

LOFAST ble åpnet i desember 2007 og startet en ny æra for hele Lofoten. I mai 2009, kunne vi endelig ønske velkommen til Lofoten Kulturhus! At kulturhuset ble realisert var overhodet ingen selvfølge. Det var en enorm entusiasme rundt kulturhuset, men også store protester. Protester mot investeringen og de ti etasjene hotell som var planlagt. Et slikt høyhus ville ødelegge byens karakter og mørklegge torget var argumenter som ble presentert. For min egen del er jeg veldig stolt av både kulturhuset og hotellet. Hotellet har vunnet priser i øst og vest og i kulturhuset har jeg hatt flere gåsehudsopplevelser enn jeg klarer å telle.

Trenger innspill og engasjement

Nå bruker jeg igjen fritida på lokalpolitikk og sitter i gruppa som skal jobbe fram et utkast til revidert byplan for Svolvær. For å lykkes med dette er vi helt avhengige av at beboere, næringsdrivende, frivillige, ildsjeler og alle som elsker Svolvær bidrar med sine innspill og tanker. Planprogrammet - utvalget av tema og områder som skal revideres - har ligget ute på høring en god stund. Det har de siste månedene vært flere folkemøter og workshops med godt oppmøte. Formannskapet vedtok i april å utvide det geografiske området for byplanen forbi Tjeldbergvika, blant annet etter flere gode innspill. Endelig høringsfrist på hva vi skal jobbe med i byplanen er 8.mai. Da starter den store jobben med å gå detaljert inn på hvert enkelt område i planprogrammet – deriblant temaet byggehøyder. Målet er at endelig plan skal være ferdig neste sommer. Derom alt skulle forblitt «slik det en gang var» hadde vi de siste 25 årene ikke hatt den fantastiske utviklingen vi har sett i Svolvær. Selv har jeg bodd midt i sentrum av Svolvær i 32 år og jeg elsker byen min. Jeg elsker mangfoldet med det "gamle" og det "nye", marka, fjellene, havna, moloen, urbane kafeer og fiskeriaktivitet på Svinøya et steinkast unna! Jeg er optimist og mener vi i felleskap må vi klare å møte utfordringene også nå når byen vår er i vekst og reiselivet blomstrer - samtidig som vi beholder småbytrivselen og det som gjør oss til i «verdens minste storby».

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags