Høyhus og salami

Av
DEL

LeserbrevEn salamipølse vil normalt være tungt fordøyelig, om den skal fortæres i én omgang. Men dersom den serveres over noe tid og i passende skiver, blir den langt mer spiselig. Salamitaktikk kaller man gjerne en slik metode, som også er gangbar på politiske kjøkken.

Det er ikke overraskende at de som ivrer for 15 etasjers byggehøyde i Svolvær velger å presentere dette som en innstramming. Snedig retorikk, for så vidt som gjeldende byplan ikke definerer noen eksakt byggehøyde. Men dette endrer ikke det faktum at bebyggelse på 15 etasjer uansett vil innebære en dramatisk endring av hele byens karakter.

Enn videre presenterer man Ringneshotellet som et unikt “Signalbygg” som “skal sette Svolvær på kartet”, fremkalle lokal stolthet, tiltrekke seg en “pengesterk kjøpergruppe” samt avstedkomme et betydelig antall arbeidsplasser som, vel å merke, bare kan genereres dersom utbygger får frie hender.

Endelig gir man til kjenne at senere høyhusprosjekter vil bli gjenstand for individuell vurdering, alt etter art og lokalisering. Men vil det være tilrådelig å overlate en slik vurdering til politikere som så forbeholdsløst fremstår som talerør for Christian Ringnes mammutprosjekt blant verneverdig bebyggelse på Gammelgatas høyeste og trangeste punkt?

Er det ikke dertil en smule bekymringsfullt at hotellets profil allerede er inntegnet i utkastet til den nye byplanen? Kan vi aldeles utelukke at her har noen allerede snakket sammen?

Hva kan vi forvente av de samme politikere når hotellkongen om litt vender tilbake med sitt allerede annonserte fjorten-etasjers prosjekt nede på kaikanten. Hva vil de svare dersom Arthur Buchardt og Petter Stordalen også finner ut at “Svolvær er ganske hot for tiden” og krysser Vestfjorden, medbringende planer om nye “signaltårn” samt krav om likebehandling med milliardærkollega Christian Ringnes.

Hotellkonger er vant med å få det som de vil. Richard Buchard fikk nylig grønt lys fra Bodø kommune for et “Signalhotell” i det naturskjønne friluftsområdet på toppen av Rønvikfjellet, “Nord-Norges fineste tomt”, ifølge ham selv. Er for øvrig den identitetsløse høyhusbebyggelsen nede i Bodø sentrum et eksempel til etterfølgelse for Lofotens hovedstad?

Vi står foran et verdivalg som kan innebære irreversible konsekvenser. Det er derfor grunn til å glede seg over at Vågan Arbeiderparti nå sier nei til høyhus. Det er også verd å merke seg at partiet går inn for varig vern av hele Risøyområdet. Dermed vil denne naturperlen kunne bevares uendret, til beste for byens egne innbyggere, samtidig som vi spares for forurensende tungtrafikk av bobiler gjennom Svolvær sentrum.

Vi kan videre notere oss at også Rødt, MDG og SV takker nei til høyhus. Følgelig er der flere alternativer å velge mellom for dem som ønsker å verne om Svolværs natur, identitet og særpreg. Bruk stemmeretten den 9. september.

Godt valg.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags