På tide med ny oppskrift, Blix Hansen?

Av
DEL

LeserbrevVågan Høyres politiske nestleder, Frits Blix Hansen har påtatt seg hovedoppgaven med å sable ned og diskreditere Vågan Arbeiderparti fram mot valget. Oppskriften er forutsigbar og ingrediensene som går igjen hos Blix Hansen kan oppsummeres omtrent som følger:

  • motargumenter mer eller mindre relevant for forslaget (kan suppleres med argumenter mot noe helt annet enn det som faktisk foreslås.)
  • flett i litt om helt andre saker ·
  • fremheve «flertallet» eller «posisjonens» fortreffelighet ved å ta æren alene for alt som går bra · plante et inntrykk av at Vågan Arbeiderpartiet er økonomisk uansvarlig. (ta godt i)
  • minne om at det er kommunevalg og valgkamp

Fremgangsmåte: Saus det hele sammen og rund av med litt retorisk krydder, en dasj usaklige sleivspark og la det godgjøre seg en stund i aviser og sosiale medier.

Denne gangen er det vårt forslag om å sikre Silsand ytterligere for generasjonene etter oss som sables ned i en diffus suppe med argumenter.

Blix-Hansen hevder blant annet at «Det AP egentlig foreslår er at en ved kjøpet av Silsand legger opp til finansieringsløsning som vil være i konkurranse med allerede vedtatte planer.» og utfordrer meg som ordførerkandidat om at jeg også «snart tilkjennegir hvilke investeringer du ønsker å ta bort eller hvilke driftsmessige besparende tiltak du ønsker å iverksette» Videre at et kjøp kan utløse en eller annen form for presedens, det siste for øvrig helt juridisk uholdbart.

En bør kunne forvente at Vågan Høyres politiske nestleder ikke setter strengere krav til Arbeiderpartiet og undertegnede enn han gjør til seg selv og egen gruppering. Driftsmessige besparelser, nye tiltak og våre prioriteringer kommer tydelig fram i Vågan Arbeiderpartis forslag til budsjett fremmet i desember. Dersom dette er krevende for Blix Hansen å tyde stiller jeg meg gjerne til rådighet for en ytterligere forklaring. Når det gjelder investeringsbudsjettet så var dette enstemmig i kommunestyret! Blix Hansen vet selvsagt at vårt konkrete forslag om erverv av Silsand ikke ville gitt noen konsekvenser for vedtatte drifts- eller investeringsbudsjett, den økonomiske konsekvensen ville vært at saldo på disposisjonsfondet ble litt lavere. Dette er nok et forsøk fra Blix Hansen på å klistre assosiasjonen «økonomisk uansvarlig» til forslag og politikk fremmet av Vågan Arbeiderparti.

Det som derimot utløser kostnader på drift og investering er bygging og drift av servicefasiliteter og annen nødvendig tilrettelegging. En fremtidig tilrettelegging også for Silsand er ønskelig, men det blir fullstendig useriøst om vi som partigruppe skulle stipulert driftskostnader for bygg eller tilbud som verken er prosjektert eller utredet – på et område vi altså ikke har kjøpt! Det er derfor vi har stødige folk i kommunens administrasjon. Det har tatt 55 år fra Kalle ble statlig sikret friluftsområde i 1963 til dagens servicebygg ble igangsatt med tilhørende driftskostnader. Kommunepolitikere på sekstitallet oppfylte riktignok ikke Blix Hansens urimelige krav og drev med lekebudsjettering av driftskostnader for tilretteleggingsprosjekter på tankestadiet. Det Vågans kommunepolitikere anno 1963 viste var vilje. Vilje til å tenke langsiktig, til å tenke på fremtidige generasjoner og forbi «overskuelig framtid» Videre advarer Blix Hansen om bruk av disposisjonsfondet. Disposisjonsfondet er kommunens reserve og bør fortrinnsvis benyttes til utgifter og investeringer som ikke er knyttet til ordinære driftsutgifter, men til investeringer eller andre tiltak som dukker opp underveis og som ikke har egen post i budsjettet. Silsand var nettopp en slik mulighet som dukket opp «underveis» og fra vårt ståsted en god investering. Flere gode tiltak er finansiert gjennom uttak av disposisjonsfondet, noe posisjonspartiene har stemt for. Like lojalt har vi i behandling av regnskap og budsjett fylt opp den kommunale sparekontoen, der dagens saldo på disposisjonsfondet er 75 millioner. Det er pussige at det kun er når Arbeiderpartiet eller andre i opposisjonen fremmer forslag om svært begrenset bruk av disposisjonsfondet at Blix Hansen mener det må «advares». Da handler det ikke om økonomisk ansvarlighet, det handler om billig retorikk.

Viktige miljøtiltak med toaletter, søppelhåndtering og annen tilrettelegging av friluftsområder er ikke et posisjonsprosjekt vi som opposisjon «dessverre må forholde oss til» slik Blix Hansen hevder. Vi skal ikke lenger tilbake enn til forrige kommunestyremøte der Vågan Arbeiderparti fremhevet disse viktige miljøtiltakene og ba om at kommunen snarlig søker dialog med grunneiere og vurdere liknende tiltak også andre steder i kommunen, eksempelvis ved Delpstranda.

Et enstemmig kommunestyre har vedtatt gjeldende arealplan, bygging av Kabelvåg Barneskole og en utbygging av Vågan Lokalmedisinske senter – de siste saker som lå på det politiske tegnebrettet lenge før dagens posisjon inntok rådhuset. Det er nok av saker vi kan være uenige om og da er det litt stusslig av høyres politiske nestleder å konstruere uenighet i sakene der det er enighet i et samlet politisk miljø.

Høyres politiske nestleder skal selvsagt få hevde sin usvikelige tro på at det er posisjonens innsats de siste 7 årene som alene har bygget opp kommunale fond og tilrettelagt for et handlingsrom « skapt gjennom de sist årene ved en nøktern budsjettering og nøye gjennomtenkt langsiktig politikk fra de samarbeidende partiene; Fremskrittspartiet, Venstre, Senterpartiet og Høyre» Min erfaring etter 20 år med politikk har lært meg at bildet kan være langt mer sammensatt. Rådmannens kommentar til fjorårets overskudd er mer nyansert. I tillegg til god økonomistyring på den ordinære driften trekker rådmannen tram høy skatteinngang på landsbasis, lavere pensjonsutgifter og lavere rentekostnader som hovedårsaker til økte overskudd – moment vi lokalpolitikere ikke rår over. I tillegg kom 16 millioner netto fra Havbruksfondet, noe vi kan takke kommunens lakseoppdrettere for. Rådmannen er også rausere i å fordele honnøren «folkevalgte, tillitsvalgte, ledere og ansatte har alle bidratt. Felles virkelighetsoppfatning, en omforent strategi og evne og vilje til omstilling er nøkkelord for å beskrive det vi har fått til sammen».

Den formidable veksten vi har opplevd i Vågan Kommune i seinere år påvirker også kommuneøkonomien positivt. Hvorvidt dette har mest sammenheng med hvilken posisjon som har styrt kommunen de siste 7 år kan diskuteres. Personlig tror jeg noe skyldes flaks og regelrette tilfeldigheter, men mye henger og sammen med valg og politisk vilje som ligger lenger tilbake i tid. Lofotbroene, LOFAST, Lofoten Kulturhus, Havnepromenade, utbygging på Lamholmen og et desentralisert skoletilbud i kommunens bygdesamfunn er eksempler på viktige politiske prosjekt der Vågan Arbeiderparti har vært sentrale pådrivere og der tidligere ordførere som Steinar Molvik og Hugo Bjørnstad har stått i fremste rekke. Det er en arv jeg er stolt over å kunne føre videre. Like viktige drivkrefter er enkeltpersoner, vilje og visjoner i lokalt næringsliv og frivillighet, da som nå.

Vilje til å tenke langsiktig, vilje til å fremme «umulige» ideer og viljen til å ha en klar visjon om at vi drar lasset i fellesskap er viktig for å lykkes med samfunnsutvikling. Det bør derfor ikke komme som noen overraskelse at Vågan Arbeiderparti fremmer politiske forslag. Frits Blix Hansen kaller det valgkamp, jeg kaller det politikk og gjør det hele tiden. Men ja, høstens kommunevalg er også en mulighet til å fornye både oppskrift, kokk og ingredienser - både for Blix Hansen og for Vågan Kommune


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags