Gå til sidens hovedinnhold

Kjære Lofoten, vi må snakke om parkering

Artikkelen er over 4 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er på tide vi skriver om det gamle ordtaket: «Turistene kommer som juli-kvelden på kjerringa.» Omentrent samtidig med at TV2 starter opp «Allsang på Grensen» starter også den årlige tradisjonen med «klagesang på turister.» Klagesangen i Lofoten er mer samstemt enn sommersangen på TV2, men er også vanskeligere å skru ned volumet på. Det burde man heller ikke. Vårt lokale klagekor har et absolutt poeng selv om det i mange tilfeller går på bekostningen av vårt gode navn og rykte.

Selv husker jeg den dagen jeg begynte å innse at det begynner å bli noe trangt i Lofoten. Det er noen år siden nå. På tur i Moskenes ble jeg offer for mangel på offentlige toaletter. Jeg må innrømme at jeg gjorde som mange andre turister. Undertegnende kommunestyrepolitiker i Vestvågøy strenet rett inn i et buskas med mer vegetasjon enn de fleste buskas i Lofoten. Jeg tror faktisk det var en tett samling av seljer – det ypperste innenfor naturlig kamuflasje. Mens jeg stod inne i denne seljeskogen hørte jeg plutselig rasling, kremting og grynting av en så grundig art at man begynte å lure på om det var en spekkhugger som befant seg inne i treet. Det var det altså ikke. Så der stod vi. Tre ukjente, halvnakne menn av variabel nasjonalitet i en seljeskog ved Djupfjordbroen. To trengende turister, og en sannsynligvis for dem noe påtrengende lokal fyr.

Jeg blir ofte spurt om hva jeg som politiker gjør for å gjøre det bedre i Lofoten. (Riktignok ikke av disse to forskremte turistene.) Lysten til å svare at vi arbeider med fellesgodefinansering er stor, men svaret er for lite konkret og sier egentlig ikke noe om hva kommunen skal gjøre. Den pinlige sannheten om fellesgodefinansiering, etter landsmøtene i Høyre og Arbeiderpartiet, er at fellesgodefinansering ligger iallfall 8 år frem i tid. Hvis det i det hele tatt vil bli realisert i programmene til de to store partiene våre.

Derfor ønsker jeg å ta opp noe vi faktisk kan gjøre noe med. Trafikken til våre mest populære turistmål må reguleres. Eksempelvis Haukland, Uttakleiv, Unstad, Henningsvær, Reine og Å har per i dag store utfordringer med parkering og trafikk. I fraværet av en nasjonal fellesgodefinansering har vi mulighetene til å ta inn lokal fellesgodefinansering i form av parkeringsavgifter.

La oss ta et eksempel. Ved å innføre parkeringsavgifter på Haukland vil vi bidra til å regulere turister til andre steder på øya hvor det ikke er parkeringsavgifter. Det vil ha den positive effekten av at det vil bli bedre plass på stranden: Færre mennesker som trenger å ha føttene til sidemannen inn i nesen mens de slikker sol. Eller slikker føtter. Samtidig vil de som velger å ikke dra til Haukland bidra til å skape inntekter andre steder. Delvis fordi de vil trekke til campingplasser. Delvis fordi de vil campere andre steder i Lofoten. Poenget er at i de periodene hvor det er for mye turister på Haukland lider ingen av å senke belastningen på det populære turmålet.

Inntektene fra parkeringsavgiftene kan gå til et regionalt fond som kan bidra til å bygge toalettfasiliteter på Unstad. Eller oppgradere stien til Haugheia. Eller plukke søppel i fjæra. Eller å lage et lokalt miljøfond for miljøtiltak.

Et annet eksempel er Kvalvika. Flakstad kommune har nå har gått til det drastiske, men modige skritt, å forsøke å kanalisere besøkende til Kvalvika inn til en stor parkeringsplass ved Fredvang skole. Det er et godt skritt på veg mot å begynne med en aktiv besøksforvaltning. For at dette skal bli vellykket tror jeg at kommunen er nødt til å avgiftsbelegge parkeringsplassen i Torsfjorden – og i samme åndedrag opplyse om den svært så gratis (og svært så romslige) parkeringsplassen ved Fredvang skole. Hvorfor betale penger i Torsfjorden hvis man kan stå gratis i Fredvang Sentrum?

Apropos parkering har Vestvågøy SV foreslått at det skal utredes parkeringsselskap i kommunen. Dette kan like gjerne være et regionalt selskap. En annen mulighet er at lokale aktører får ansvaret for å håndheve parkeringsavgiftene mot en del av overskuddet.

Poenget med parkeringsavgifter er at dette kan være med å regulere og begrense trafikken i perioder med mye besøk. I de store byene bruker de aktivt parkering for å regulere trafikken. Det er ingen grunn til at vi ikke kan gjøre det samme med sommertrafikken. Det vil bidra med inntekter, men desto viktigere er at det vil være et forvaltningsredskap. Parkeringsavgift ville vært et drastisk tiltak for fem år siden – i dag er det et nødvendig tiltak. Det er litt som turistene som sitter i buskene i hagene våre – må man så må man.

Les også: Har «Turist-Lofoten» bygget seg et «hus» uten toalett, bad og avfallshåndtering?

Kommentarer til denne saken