Reiselivet - viktig næring eller inntrenger?

Journalist Magnar Johansenn lurer på  hvem som taler reiselivets sak og hvem uttrykker bekymring for at lokalt eierskap erstattes av fjerneierskap, og for samspillet lokalsamfunn og byggestil.

Journalist Magnar Johansenn lurer på hvem som taler reiselivets sak og hvem uttrykker bekymring for at lokalt eierskap erstattes av fjerneierskap, og for samspillet lokalsamfunn og byggestil. Foto:

Noen som har hørt om «reiselivspolitikk»?

DEL

KommentarJeg må innrømme at noen ganger kommer følelsen av at Lofoten kan stå foran endringer jeg ikke vil like. Christian Ringnes vil bygge høyt hotell i Svolvær, der Olav Thon allerede ruver i havna. Er det genuine og ekte, som markedsføres som Lofoten, truet? Av og til føles det slik, når kapitalsterke aktører gjør sitt inntog.

Nye utleierorbuer popper opp, Airbnb er mer attraktivt for huseiere enn langtidsleie til boligtrengende, og armadaen av bobiler vokser langs en E 10 som ikke når opp i den nasjonale konkurransen om penger til utbedring. Stier er så nedslitt at de trenger førstehjelp, markedsført til ikonstatus ved hjelp av sosiale medier som de er.

Dette er den ene siden. Reiselivsnæringen er også en av de viktigste næringsbena til Lofoten. Besøkstallet ligger rundt en halv million. Ifølge statistikk overnattet 270.732 i «hytter og campinggrender» i Lofoten i perioden januar-august i år, en økning på 20.000 fra i fjor. 163.358 foretrakk hotell, en økning på 2429 fra i fjor. Det ga en inntekt på 110,3 millioner kroner. Så kommer alt det andre turistene bruker penger på. Da er regionen fort oppe i milliardomsetning.

Så ingen kan komme å si at dette ikke er en viktig næring. Med en del utfordringer, ja vel, men like fullt en viktig næring.

Men hvem taler reiselivets sak? Hvem uttrykker bekymring for at lokalt eierskap erstattes av fjerneierskap, og for samspillet lokalsamfunn og byggestil? Og hvem snakker om reiselivsnæringen, bortsett fra når det er snakk om nedslitte stier, parkeringskaos og klager på altfor mange turister?

Jeg søkte på google, på ordet «reiselivspolitikk». Det ga 5660 treff. «Fiskeripolitikk» ga 91.600 treff, og «landbrukspolitikk» 180.000 treff. Trolig er antall treff illustrerende for den politiske oppmerksomheten reiselivsnæringen får.

Det handler ikke bare om tilrettelegging for vekst, men også om hvilken utvikling kommuner og lokalsamfunn er bekymret for ved en ukritisk vekst. Det er et faktum at overskuddene er små i reiselivsnæringen. Samtidig sliter økt turisttrafikk på infrastrukturen og naturen. Det er få andre å sende regningen til enn offentlige myndigheter, så lenge regionene ikke får innføre lokal skattlegging for å finansiere fellesgoder.

Slik beskriver fisker Steinar Friis sin opplevelse av turismen i boka «Eg og han bestefar»:

«Det er trist at fiskeriaktiviteten på sjø og land er kommet ut av fokus, og havner i skyggen av alle planer og prosjekter om tilrettelegging for flokker av tilreisende mennesker. Slik sett kan det synes som om fotoet og filmen av fiskeriaktivitet hos mange oppfattes som mer verdifull og interessant, enn verdien av båt og fangst og mannskap. Som sjarkfisker føler jeg at min status i fiskeværet sagt, men sikkert endres fra stolt fisker til motiv».

Lofoten er tuftet på fiskeri. Fisket er grunnen til at det bor folk her. For reiselivsnæringen er fiskerinæringen en nødvendig medspiller, vel å merke som en aktiv næring og ikke en kulisse.

Hvis Steinar Friis uttrykker en holding som mange deler, er det behov for å sette reiselivspolitikk på dagsorden. Blant annet i forhold til arealbruk, og behovet en høyst levende fiskerinæring har. Men ingen har råd til spenne ben for reiselivet. Det er nok å se på befolkningsutviklingen i de mindre kommunene. Den skriker etter nye og gamle næringer.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags