Turistskattdebatten - Hva har skjedd med Lofoten som merkevare?

RIB-safari i Trollfjorden

RIB-safari i Trollfjorden Foto:

Av
DEL

LeserbrevDiskusjonen om turistskatt er i vinden igjen, og enkelte aktører roper nå høyt om å innføre dette. Da er det verdt å gjøre noen betraktninger om hvordan sommeren i fjor var og hvordan vi som næring vil fremstille reiseliv i Norge i sesongen som kommer. Hva har skjedd med Lofoten som merkevare? Uten tvil har vi hatt noen gode år. Da er det lett å lene seg tilbake, tenke at dette kommer av seg selv og ikke være bekymret for rykte og rammebetingelser. Lofoten er jo en så uimotståelig destinasjon at de besøkende vil komme uansett. Dessverre er det ikke slik. Ting skjer ikke av seg selv. Mange har gjort mye over mange år for å bygge opp Lofoten som reisemål.

Vi som lever av reiselivet i Lofoten opplever dessverre at vårt kjære område har fått et ufortjent dårlig rykte. Dette skyldes særlig de siste års massive medieoppmerksomhet rundt forsøpling, ekskrementer og turismeoverbefolkning. Her møter vi et paradoks. For jeg har ikke snakket med én eneste person eller kunde som har vært i Lofoten de siste årene, uavhengig av sesong eller årstid, som har klaget på opplevelsen eller opplevd det som forsøplet eller oversvømt av turister. Men jeg har snakket med mange potensielle kunder som spør rett ut «Lofoten? Er ikke der bare søppel og brukt dopapir?».

Lofoten er nemlig ikke det eneste attraktive stedet som opplevelsesturistene vil besøke. Når salgsmøtet må starte med å avkrefte denne myten har vi et problem. Lofoten som merkevare har fått en kraftig knekk. Det er dessverre veldig mye enklere og raskere å bryte ned en merkevare enn å bygge den opp. Det har særlig påvirket det norske gruppemarkedet. En svært god kundegruppe med den type budsjetter vi trenger for drive med kvalitetsturisme. Mengdeturisme har mange utfordringer, og det er helt riktig å debattere disse utfordringene. Men vi må gjør det på en smart måte som ikke gir et feilaktig inntrykk av hvordan det er å besøke Lofoten.

Derfor er det god grunn til å stille spørsmål ved iveren etter å innføre en særskatt på en næring som sliter med lønnsomheten. I likhet med formuesskatten, som allerede er en utfordring for mange i næringen, er ikke dette en skatt på overskudd. Det mener jeg er problematisk. Turistskatt også ramme bedrifter som går med underskudd.

Reiselivsnæringen i Norge konkurrerer med destinasjoner over hele verden. Vi konkurrerer ikke på pris, men på kvalitet. Vi må likevel ikke gjøre prisaspektet uoverkommelig. Dessverre og heldigvis ligger noen av de vakreste perlene i Norge ganske langt fra trafikknutepunktene. Gjestene våre har derfor brukt en betydelig del av budsjettet sitt allerede når de kommer frem til oss. Vi må derfor unngå å gjøre destinasjonen enda dyrere.

Jeg forstår ønsket om å finne måter å finansiere infrastruktur på. Jeg mener likevel at den beste måten å bygge opp denne kapitalfattige næringen på er å sørge for at bedriftene beholder mest mulig av sine inntekter. Selv uten turistskatt er reiselivsnæringen viktig for norske kommuner.

Reiselivsnæringen har ikke overskudd i milliardklassen og vil aldri erstatte oljen. Men det reiselivsnæringen bidrar med er svært mange arbeidsplasser over hele landet. Det er positivt for kommunene, for til forskjell fra selskapsskatten så går en andel av personbeskatningen til kommunene. Derfor er lokale arbeidsplasser viktig. Disse inntektene kan også kommunen bruke til å tilrettelegge for reiseliv. Slik satser man på reiseliv og skaper merverdi, ikke gjennom nye skatter. Og det spiller ingen rolle om du kaller det besøksbidrag, fellesgodefinansiering eller turistskatt. En ekstra kostnad er en ekstra kostnad i et marked allerede presset på pris.

En økning i antall besøkende kan skaper en belastning for et lokalsamfunn og krever forvaltning og handlekraft. Men det er også en åpenbar berikelse. Bedriftene i denne næringen fører ofte til økt bolyst. I tillegg til arbeidsplasser har næringen i Lofoten vært med på bygge opp overnattingsteder av svært høy kvalitet og spisesteder som kan konkurrere med hva som helst, hvor som helst i verden.

Turister legger igjen penger og hvis vi klarer å få til kvalitetsturisme med gode budsjetter så legger de igjen mer penger. Flere skattebetalere, et mer mangfoldig arbeidsliv og lokale bedrifter som bidrar til bolyst er blant grunnene til at det er rasjonelt for kommuner å satse på denne næringen selv uten turistskatt. Den viktigste jobben må bedriftene uansett gjøre selv.

I tillegg må vi klare å utnytte skuldersesongene og få flere besøk utenom hovedsesongen. Da er turistskatt ekstra skadelig, for i de mindre kjente og attraktive skuldersesongene er prissensitiviteten ekstra høy. En ekstra skatt vil gjøre det sesongutvidelse vanskeligere.

En siste betraktning er at det er én aktør til som følger med på denne debatten; Finansdepartementet. Vi har en næringsspesifikk skattelette gjennom lavere moms på bare 12%. Den er reiselivsnæringen unisont opptatt av å beholde. Hvis vi som næring begynner å etterspørre en særskatt til vår næring, kan vi være sikker på at det første som skjer er at vi blir fratatt denne skatteletten. Det kan vær verdt å tenke over.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags