Sløsing på fylkeshuset i Bodø tærer på distriktene

Kjersti Eline Tønnessen Busch, daglig leder i SALT

Kjersti Eline Tønnessen Busch, daglig leder i SALT Foto:

Av
DEL

LeserbrevI desember skal fylkestinget ta stilling til økonomiplanen for de neste fire årene. Planen er dyster lesing for alle som bor i distriktene i Nordland. Det legges opp til drastiske kutt i videregående skoler, i ferjer og hurtigbåter og i satsingen på reiselivsnæringen. Slike kutt vil få følger for utviklingen i distriktene. Dersom det ikke er gode nok transportløsninger for oss som bor på øyene, blir det vanskelig å drive næring og å leve gode liv her. Dersom det ikke er mulig for våre ungdommer å utdanne seg innenfor praktiske fag som fiskeri, transport, industriell produksjon eller helsefagarbeider, vil vi ikke klare å utdanne den arbeidskraften vi trenger for å utvikle våre næringer. Dersom det ikke satses på reiselivsnæringen, må gründere og etablerte bedrifter jobbe i motbakke.

De samfunnsøkonomiske konsekvensene av kuttene som presenteres i rapporten, er så langt jeg kan se, ikke vurdert. Et eksempel på dette er at fiskeriutdanningen i Lofoten foreslås nedlagt. Dette er ei linje med god søkning, og der det i følge skolen er rift om plassene. Disse ungdommene ønsker å gå inn i fiskerinæringen som er en av bærebjelkene i Lofoten. Hvordan kan Nordland fylkeskommune mene at et slikt kutt kan være riktig? Har fylket vurdert konsekvensene av å trekke tilbake satsingen på reiselivsnæringen? Vet de hvor mye Kunst- og Filmfagskolen betyr for Kabelvåg, Vågan og Lofoten?

Omtrent samtidig som denne planen ble lagt fram, presenterte Agenda Kaupang rapporten «Forslag til ny administrativ organisering av Nordland fylkeskommune». I denne rapporten kan vi lese at fylkeskommunen «...har vesentlig høyere kostnader til administrasjon enn landssnittet blant fylkeskommunene». I rapporten beskrives en arbeidsplass med uklar rollefordeling, lite kommunikasjon mellom avdelinger, dobbeltarbeid og ineffektivitet. Her brukes ulike datasystemer i ulike avdelinger og her er dårlig kommunikasjon mellom stabsavdelingen og økonomiavdelingen. Et sitat fra rapporten demonstrer hvor riv ruskende galt det kan gjøres: «Innenfor Tannhelse blir dette særlig påpekt som et område der det utføres betydelig dobbeltarbeid da datasystemene ikke snakker sammen, noe som gjør at fakturaer lages i tannhelse sitt system og sendes ut til kunde, så scannes fakturaen og de sender den til regnskap som puncher fakturaen i sitt eget system før den regnskapsføres.»

Slik jeg leser rapporten fra Agenda Kaupang vil det være mye å spare på en bedre organisering av arbeidet som gjøres på fylkeshuset i Bodø. Kanskje er sannheten at det er for mange folk til for få oppgaver på fylkeshuset, slik at man går i bena på hverandre i stedet for å jobbe for et framtidsrettet skoletilbud, effektivt kollektivtilbud og målrettet stimulering av næringslivet? Tenk hvor mye bra som kunne vært gjort med de midlene og ressursene som i dag brukes på scanning, punching, krangling og uklarheter!

Økonomiplanen står for meg som et svært dårlig beslutningsgrunnlag for fylkespolitikerne som samles i desember. Hvor store kutt er det egentlig som må gjøres fra i dag og fram til 2022? Planen beskriver kutt fra regjeringen i perioden 2017 til 2022 og ikke for den gjeldene perioden. I tillegg flyttes store midler over fra drift til investeringer. Er dette riktig prioritering? Det er fristende å påpeke at drift av videregående skoler er en stor investering for framtiden. For oss som bor i Lofoten er det også underlig å bli omtalt som endel av det anonyme «nordfylket». I følge økonomiplanen er det nedgang i antall ungdommer i «nordfylket». I følge statistisk sentralbyrå er det ikke en nedgang i ungdommer i aldersgruppen 16-19 år i Lofoten i løpet av de siste 10 år. Det er heller ikke en nedgang i barn i alderen 0-5 år. I tillegg, og merk dere det, har Lofoten klart å tiltrekke seg unge voksne i alderen 25 – 29 år. I år 2009 var det 1153 personer i denne aldersgruppen i Lofoten. I 2019 er det 1491 personer mellom 25 – 29 år. Det vitner om en region som oppleves som attraktiv for unge mennesker som ønsker å leve og skape her i nord. Ser fylkespolitikerne dette? Vet dere hva dere gjør når dere verner byråkratiet i Bodø og struper vekstmulighetene i distriktene? Stoler dere på stabsavdelingen som skriver i planrapporten: «I omstillingsperioden vil behovet for stabsavdelingens tjenester være stort, og en reduksjon i årsverk på kort sikt anses som lite realistisk»?

Jeg ønsker meg en fylkeskommune som ser de samme mulighetene som oss som bor og virker i distriktene i et av verdens vakreste områder. Som gjør alt den kan for å bidra til utdanning, samferdsel og næringsutvikling og som er stolt over alt det som skjer – også utenfor Bodø. Jeg ønsker meg en fylkeskommune som forstår at hver krone som brukes på dårlig organisering og dobbeltarbeid, kunne vært brukt på utdanning, samferdsel og næringsutvikling – i hele fylket. Vi som bor i distriktene ønsker ikke å bruke våre krefter på å kjempe for skolen, ferja og hurtigbåten – igjen og igjen. Vi som bor i distriktene ønsker å bruke kreftene våre på å skape spennende arbeidsplasser og gode lokalsamfunn. Vi trenger en fylkeskommune som spiller på lag med oss.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags