Vi trenger en samferdselspakke

Av
DEL

LeserbrevJernbanedirektoratets (JBD) fremlegging av rapporten «Ny jernbane Fauske - Tromsø (Nord-Norgebanen)» har engasjert mange etter at den ble presentert for noen uker siden. En meningsmåling utført for «Nordlys» viser at et overveldende flertall i vår landsdel mener at det er riktig å bygge ut jernbanen.
JBD har utredet fire alternativer:
1. Hele strekningen Fauske - Tromsø, inkludert arm til Harstad
2. Hele strekningen Fauske - Tromsø uten arm til Harstad
3. Strekningen Narvik - Tromsø
4. Strekningen Fauske - Narvik
En samlet utbygging for strekningen Fauske – Tromsø er estimert til å ville koste oppimot kr 120 mrd. Inkluderer vi sidearmen til Harstad er kostnadene beregnet til å bli nærmere kr 140 mrd. For strekningen Fauske - Narvik er prisen anslått til kr 54 mrd., og for Narvik - Tromsø kr 53 mrd.
I rapporten slås det fast at banen vil bygge opp under alle de tre hovedmålene for transportpolitikken i Norge (bedre framkommelighet for personer og gods, redusere transportulykkene i tråd med nullvisjonen og redusere klimagassutslippene i tråd med en omstilling mot et lavutslippssamfunn og redusere andre negative miljøkonsekvenser).
Samtidig konkluderer JBD med at ingen av alternativene vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Av rapporten fremgår det at «en viktig grunn til at man besluttet at kunnskapsgrunnlaget for en Nord-Norgebane skulle oppdateres var at fremtidige godsmengder og tilhørende nytteverdier for en slik bane kan være vesentlig større enn hva tidligere utredninger la til grunn. Det er spesielt veksten i sjømatnæringen som er bakgrunnen for dette».
Man kunne stilt spørsmålet om hensikten med at samferdselsdepartementet har bedt JBD lage en ny rapport med oppdaterte inntektstall når Metier OEC i usikkerhetsanalysen som følger som vedlegg til rapporten understreker at «det er en utfordring å oppdatere en tidligere utredning uten også å kunne utnytte muligheter for optimalisering av løsninger og trasé».
Metier skriver videre at «dersom prosjektet Nord-Norgebanen skal gis en rasjonell vurdering, vil det være behov for en dypere analyse av flere forhold enn bare å sette sammen standard byggeklosser på lite bearbeidete linjealternativer. Ved åpenbar optimalisering av løsninger og byggestrategi, og ved enkle grep i linjevalg og avklaring av endepunkt Tromsø, kan kostnadene reduseres i betydelig grad utover den reduksjon analysen viser».
I den relativt omfattende rapporten fra Metier kan man også lese at «i tillegg til at de lengste jernbanebruene er kostnads- og usikkerhetsdrivende, kan de vise seg også å bli «showstoppere» teknisk sett, ettersom de er svært kompliserte. Noen store bruer kan imidlertid helt unngås med en indre linje på parsell 2 Fauske – Narvik og med en annen kryssing av Rombaksfjorden».
Dette kan ikke tolkes annerledes enn at Metier mener at tallene for samfunnsøkonomisk lønnsomhet kunne sett annerledes ut dersom ikke Samferdselsdepartementet hadde satt så rigide rammer for hva som skulle utredes, herunder for trasévalg som forutsetter bruløsninger som er svært utfordrende og forutsetningen om at banen må ha sitt endepunkt på Tromsøya.
Asplan Viak skriver i sin «Trasévurdering» som inngår i JBDs rapport at på traséalternativ 1 (høy tunnelandel) «er det to bruer som setter verdensrekord i spennlenge dersom skråstagsbruer benyttes, på alternativ 2 (maksimum dagsone) hele seks! Dersom hengebruer benyttes er ei bru i alternativ 1og to i alternativ 2 ca. lik verdensrekorden».
Man kunne jo ha lyst til å antyde at regjeringen holder oss nordlendinger for narr ved å sende ei bestilling til JBD med slike forutsetninger. For bakteppet er jo stadig at Nazi-Tyskland jobbet med ei gjennomførbar baneløsning så tidlig som for åtti år siden.
Rapporten som JBD har levert tar oss egentlig ikke videre. Det var vel heller ikke meningen, men det kan se ut som om man i Oslo denne gangen har gjort opp regning uten vert i jernbanespørsmålet og undervurdert den sprengkraften som ligger i saken her nord. En meningsmåling i Nordlys forteller altså at 76% av innbyggerne i Nordland, Troms og Finnmark krever jernbane.
Metier beklager at det ikke er gitt rom fra departementet for å utrede de mest fornuftige traséene for en jernbane. Den største svakheten med bestillingen fra samferdselsministeren til JBD er likevel slik jeg ser det at jernbanen ikke er satt inn i en helhetlig sammenheng. For jernbane alene vil ikke bidra til sikrere forhold for oss veifarende og rask og effektiv transport av sjømat og annet gods.
Fremleggelsen av rapporten har satt fokus på samferdselstilbudet i vår region og det er egentlig det sentrale. Den gir oss en gylden anledning til å få i gang en meningsutveksling fra Moskenes og Steigen i sør til Hammerfest i nord om hvordan vi skal klare å styrke konkurransekraften i denne regionen gjennom å knytte den best mulig sammen. For jeg mener at hele dette området bør ses i sammenheng når vi tenker logistikk, uavhengig av den kunstige regiongrensen som er tegnet av politikerne.
Utredningen av Nord-Norgebanen ble altså presentert 1. juli med høringsfrist 1. oktober. Hverken Troms fylkesting eller Nordland fylkesting har møter i denne tremånedersperioden. Det er ferietid og det skal være valg til kommunestyrer og fylkesting i september. Det kan ikke forventes mange innspill i løpet av høringsfristen. Ja, det er i virkeligheten ingen høringsfrist. Fylkesrådene i Nordland og Troms bør be samferdselsdepartementet om at høringsprosessen foreløpig blir stanset, slik at man i nord får tid til å områ seg og prate sammen.
For det riktige slik jeg ser det, vil være at fylkesrådene i Troms og Nordland i stedet for å bruke tid på den fremlagte jernbaneutredningen flagger overfor regjering og storting at man ønsker å starte en ny prosess som skjer på regionens egne premisser og ikke med en lite gjennomtenkt bestilling fra samferdselsdepartementet. Regjeringen må stille midler til rådighet for et utredningsarbeid som favner langt videre enn jernbanerapporten fra JBD. Mye informasjon er uansett allerede innhentet gjennom det arbeidet JBD har lagt ned i sin utredning, slik at man vil få mye gratis.
Dette krever at man i kommunene og fylkeskommunene inntar en aktiv rolle for å få utviklet en plan med nye transportløsninger som alle skal være i bruk senest i 2040.
I bunnen må det ligge politiske vedtak her nord om at det vil bli jobbet for innføring av sterke begrensninger i vogntogtrafikken på veiene våre. Godset må tvinges over på bane og båt. Det vil motivere sjømatnæringen og næringslivet for øvrig til å engasjere seg slik at vi får gode løsninger.
Når oljealderen i norsk økonomi nå er på hell, må vi gjøre oss klar til å møte fremtiden ved å få på plass en helhetlig «regionpakke» som omfatter området fra Vestfjordbassenget og nordover til Hammerfest.
Gjennom en slik pakke ser jeg for meg at vi kan få finansiert:
- Ny containerhavn i området Håkvik/ Skjomnes sør for Narvik
- Godsjernbane og bybane for personer mellom Håkvik/ Skjomnes og Narvik sentrum.
- Dobbeltspor på Ofotbanen frem til riksgrensen.
- Jernbane fra Narvik via Sørdalen (Bardu kommune), Setermoen, Bardufoss og Storsteinnes til Håkøybotn på Kvaløya (Tromsø kommune)
- Ny havn og godsterminaler i Håkøybotn for stykkgods og sjømat.
- Bybane fra Håkøybotn til Tromsø sentrum
- Bybane fra Harstad til Evenes flyplass
- Nødvendige havnefasiliteter på steder som Tysfjord, Hamarøy, Steigen, Svolvær, Lødingen, Fjordgård, Husøy, Senjahopen, Finnsnes, Skjervøy, Alta og Hammerfest.
- Etablering av sjøtransportruter for fisk fra området sør for Narvik og fra Svolvær, Lødingen, «yttersida» av Troms, Nord-Troms og Vest-Finnmark til jernbanen i Håkvik/ Håkøybotn.
- Sjøtransportrutene bør kunne ta med passasjerer f.eks. over Vestfjorden og til og fra yttersida av Senja.
- Ny havn i Harstad for mottak av stykkgods med båt fra Håkvik/ Håkøybotn.
- Kraftig opprustning av veiene fra Myre og Andenes frem til Sortland
- Nødvendig utvidelse av flyplassene i regionen
Jeg regner med at Hålogalandsveien fra Sortland blir vedtatt finansiert i statsbudsjettet til høsten. Denne er derfor ikke nevnt over.
Jeg har valgt bort jernbaneforbindelsen mellom Fauske og Narvik fordi jeg mener at det vil være mest fornuftig å koble oss på den svenske jernbanen. Dette siden modernisering av det svenske jernbanenettet er noe som allerede er i gang. Oppgradering av jernbanen fra Fauske og sørover er derimot noe som ligger langt frem i tid. Og jeg har valgt bort sidesporet fra Narvik til Harstad fordi jeg mener andre logistikkløsninger vil være bedre for regionen.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags