Hva er sammenhengen mellom Ole Gunnar Solskjær, og det som skjer i aldersbestemt fotball i Vågan for tiden?

Foto:

Av

SIL har trukket sitt guttelag etter at 6 – 7 spillere har gått fra SIL til Lofoten/KIL. I tillegg har 2 smågutte-spillere gått fra KIL til SIL. Dette kan jo fort bli veldig smittsomt.

DEL

LeserbrevNoen spillere som slett ikke hadde tenkt å skifte klubb, gjør det for å få være på samme lag som sine venner, venner av dem igjen tenker likedan, og noen slutter med fotball, og da er det i gang. Er det virkelig ønskelig at dette skal bli den nye trenden i aldersbestemt fotball i Vågan?

I år måtte altså SIL trekke sitt guttelag, og noen spillere som ikke vil skifte klubb eller ikke er modne for å spille i 5.div., står uten et tilbud, og talentfulle smågutte-spillere i SIL har ikke noe guttelag å hospitere på. Dette er jo ikke bra og egentlig veldig trist for dem det går utover. Håper virkelig at KIL fortsatt har nok spillere på sitt småguttelag. I tillegg til at dette går utover barn, er det jo ganske uholdbart og ikke minst uforutsigbart for både klubb, trenere, foreldre og spillere;

•Hvor mange lag skal man melde på til seriespill, om man f.eks. har nesten nok til to 11-er lag, våger man å melde på to lag da? Så melder man kanskje på bare 1 lag, vel vitende om at det kan bli et ganske dårlig tilbud- med altfor mange innbyttere i kampene.

•Foreldre kan komme i et vanskelig dilemma. Som foreldre mener man kanskje at gutten eller datteren skal spille der de bor, i alle fall så lenge de er på et aldersbestemt lag, og det kan jo føre til både konflikter i familien og et svært vanskelig valg for både foreldre og barn.( Spillere som står uten et tilbud må selvsagt kunne skifte klubb.)

•Det koster penger å trekke et lag fra seriespill, og det kan være dumt overfor de andre lagene, særlig om dette i utgangspunktet er en serie med få lag.

•Man vet hvor mange spillere man har i begynnelsen av januar, og så blir det tallet et helt annet i april, og da er det for sent å gjøre endringer i påmeldingen.

Tilbake til Ole Gunnar Solskjær, fra nå av nevnt som Ole G. Han er en av de fotballspillerne jeg har sett mest opp til og likt best. Ikke bare fordi Ole G var en god spiller, men også det at han aldri virket brautende eller selvgod på noe som helst måte. Flere av dem som forteller om han i boka «Æ» beskriver han som ydmyk. En annen ting jeg liker så godt med ham, er den måten han så ofte i intervjuer o.l. snakker om sin takknemlighet og kjærlighet til moderklubben Clausenengen (CFK).

I boka står det mye flott om vennskap innenfor fotball-miljøet, og hvor viktig egentrening er, om man vil bli god. Jeg vil trekke frem noen sitater fra boka, som jeg synes er litt treffende for det som skjer i Vågan, hvor det virker som om noen voksne har store ambisjoner, og i hovedsak tenker på suksess for sitt eget barn, og da helst så fort som mulig. Karrieren til Ole G viser at man kan bli en svært god fotballspiller uten å ha det så travelt. Denne boka «Æ» av Kjetil Siem er en blanding av det Ole sier, og det andre forteller om ham.

Om barnefotball: - «Jeg tror altfor mange foreldre og trenere begynner altfor tidlig med system og innordning. Det viktigste er at ungene elsker det de driver med, at de får utfolde og utvikle seg fritt.»

Ungdomsfotball: «Som guttespiller var Ole G liten og spe. Han var faktisk ute av kretslaget. Han vurderte seriøst å slutte. Dette var den hardeste tiden hans som fotballspiller, og han følte seg for liten og puslete til å spille guttefotball. Så kom det rykter om at et par spillere skulle komme fra KFK (Kristiansund) Da visste Ole G at han var helt ute av laget, allerede nå var han innbytter og spilte nesten aldri en hel kamp. Han begynte å planlegge sin egen avskjed fra tidligere vedtatte fotballdrømmer og opptrente ambisjoner. Men heldigvis kom ikke de annonserte spillerne fra KFK. For hadde de gjort det, hadde Ole G sluttet med fotball. Å gå andre veien fra CFK til KFK, var uansett uaktuelt. Ole G hadde de samme prinsippene da som nå.» (boka er gitt ut i 1998)

(Hadde han sluttet, ville jo aldri Norge visst hva vi gikk glipp av – men kanskje noe å tenke på for tidligere trenere i SIL, som mente de kunne fortelle med stor sikkerhet hvilke unger i 10 årsalderen som kom til å bli fotballspillere, og hvem som aldri ville bli det, og sånne trenere finnes kanskje i mange klubber.)

CFK lå nederst på tabellen i datidens 3.div da 17-åringen Ole G fikk sine første 2 minutter som seniorspiller. Men da klubben ville ha junioren Ole G i A-stallen, takket han nei. Grunnen var at han var så fornøyd med treneren Ole Olsen som hadde andrelaget for junior.

-«Jeg vil heller spille juniorfotball under O. O. enn å sitte på benken på A-laget», sier altså Ole G, og han spilte faktisk på junioravdelingens andrelag fordi Arild Stavrum var spiss på førstelaget, og de ville da måtte konkurrere om favorittplassen. Dette blir i boken beskrevet som et klokt valg.

Etter juniorspill ble det 3 år på CFKs A – lag før overgangen til Molde. Han var innstilt på å ta steg for steg. I første omgang var det mer enn nok å være toppscorer i CFK, og så lenge han følte at han ble bedre av å spille på hjemmebane, så han ingen grunn til å flytte til andre byer og klubber. (Han hadde sikkert fornuftige foreldre og trenere rundt seg, og det var det jeg tok med fra boka «Æ». )

På kretslag og aldersbestemte landslag har man jo funnet ut at fysikk blir prioritert foran teknikk, og at spillere født først på året er i stort overtall der, og svært få født i november – desember er representert. Så et program om dette på TV, og der var det landslagsspillere født sent på året som fortalte om sin fotball - karriere. De hadde altså nådd landslaget, uten at de noen gang hadde blitt tatt ut til kretslag i aldersbestemt fotball, og et par hadde enda vært benkeslitere på guttenivå. Dette synes jeg også er noe for både trenere og spillere å tenke på. Dere spillere som mister motet; hvor god du er som 14-15–åring, sier som oftest ikke noe om hvor god du er, når du er 22! Bare stå på om du liker det du holder på med! Ole Gunnar fikk en helt fantastisk fotball- karriere uten å bytte klubb som 14-15 åring og uten å være på det beste laget til enhver tid.



Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags