Hva er det som går og går og aldri kjem til døra?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Hurtigbåt- og fergeproblematikk, er ingen ny historie i Nordland.

DEL

LeserbrevFor de som husker litt tilbake i tid brøt gruppeleder Ann Hege Lervåg fra Sp med sittende fylkesråd nettopp på grunn av nedlegging av hurtigbåtruter etc. Venstre fikk medhold i sine båtkrav og gikk da inn i fylkesrådet. Dagens sirkusforestilling må gis en start. Og jeg nøster tilbake til høsten 2014, Da fikk fylkestinget seg forelagt en sak som het økonomiske forutsetninger for 2015-2018. Fylkesrådet hadde følgende forslag til vedtak:

1. Fylkestinget tar til etterretning av Nordland fylkeskommunes inntekter i de neste årene kan bli 300-400 millioner kr (i saken står det pr år!) lavere enn tidligere lagt til grunn.

2. Fylkestinget er innforstått med at utgiftene må reduseres med tilnærmet samme beløp som inntektene

3. Utgiftsreduksjonen vil skje gjennom en kombinasjon av redusert drifts- og investeringsnivå.. Fylkestinget vedtok å ta saken til orientering.

HVA HAR SÅ SKJEDD ETTER DETTTE: Noen økonomiske betraktninger:

1. Årsregnskapet for 2014 viser et mindreforbruk på 134,2 millioner

2. Årsregnskapet for 2015 viser et mindreforbruk på 128.5 millioner

3. Årsregnskapet for 2016 viser et mindreforbruk på 349.31 millioner

4. Økte inntekter på 46 millioner fra 2018 til styrking av ferge-.

5. Partiene med unntak av Venstre, Mdg og Rødt ber om endring i overføring av midlert til båtdrift. Venstre, MDG og Rødt mente at ordningen med å få kompensasjon for medgåtte utgifter, ga god sikkerhet for båtdrift. Fylkesrådet og flertallet ber og får dette omgjort til frie midler slik at de ikke er bundet til båtdrift. Men inne i rammene vil også folketallsutviklingen påvirke størrelsen på overføringen.

6. I juni får vi 1. tertial. Det viser seg at vi ligger godt an økonomisk og 20 mill kan avsettes til et sikringsfond for samferdsel. Dette opprettholdes i 2. tertial. I tillegg ser vi at lavere lån, gir mindre renteutgifter.


Så til det berømmelige samferdselskartet: På ettervinteren 2015 er fylkestinget samlet i Svolvær. Her blir det et rådsskifte innenfor samferdsel, på samme tidspunkt går samferdselssjef Steinar Sæterdal av. Nye koster skulle feie bedre. Det ble sagt nå at innsparingsbehovet var 284 millioner og av dette skulle 117 millioner tas ved effektivisering av samferdsel, og da båt- og fergetilbudet. Det var vanskelig å se at ting hang sammen, det ble sagt det var økonomisk betinget behov for å endre, men de økonomiske tallene viste noe annet. I desember 2016 satte Venstre derfor fram et privat forslag om at hele samferdselsutredningen burde stanses. Folk langs leia var frustrert og det tærte på bolysten og følt eksistensgrunnlag. Venstre fikk kun støtte fra de andre opposisjonspartiene. Forslaget falt. Arbeidet med samferdselsutredningen fortsatte og vinteren 2017 reiste samferdselssjef og prosjektleder rundt på kysten og hadde møte i ulike regionråd. I Svolvær fikk de oppmøtte vite at det skulle tas ned 12 millioner i det området, noe som skulle være deres andel av nedtrekket.

Det ble organisert gruppearbeid. Det manglet ikke på tenkte tanker. Etter gruppearbeidet kunne de konkludere med at dette var umulig og at dette overhodet ikke harmonerte med fylkeskommunens øvrige planer for bosetting, reiseliv og annen næringsvirksomhet. På fylkestingets samling i april 2017 ble det på ny bedt om at saken måtte droppes, eller eventuelt utsette den til man hadde større oversikt over økonomiske og praktiske konsekvenser. Dette ble avvist. På grunn av mangelfull saksutredning, usikre faktaopplysninger, uklare mål (netto eller bruttoinnsparing), manglende prioriteringer passasjerer/gods/uavklart inntektssystem etc. har fylkesrevisjonen denne saken opp til forvaltningsrevisjon. Svarene fra denne får fylkestinget ikke før i desembertinget. Så til saken som ligger foran oss i dag.

Nå er innsparingen satt til 25 millioner og økte inntekter 20 millioner. Kystgodsruta er ikke en del av utredningen til tross for at den står for mye av godstransporten fra Bodø og sørover. Målsettingen synes mer flytende enn før. Det er foreslått ganske omfattende kutt av ruter og opprettet nye uten at dette har vært kvalitetssikret gjennom høringer i kommunene. Reaksjonene er store og for oss som skal ta et standpunkt, synes saken nå enda mindre oversiktlig.

Den forrige fylkesråden for samferdsel, også han fra SP, sa i sin tiltredelsestale at det ville svi for folket for vi hadde mindre å rutte med, det var i første standardintervju. Senere ba han oss spørre redaksjonene og journalistene om hva han mente. Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det som jeg nå leser i avisene at både fylkesråd for samferdsel og samferdselssjefen uttaler at saken kun er en skisse, og at det kan ta 5-6 år før gjennomføring. Hva i all verden er dette en skisse? ER alt dette styret som har vært, som har skapt fortvilelse, sinne, frustrasjon, usikkerhet, flyttevilje m.m. bare en skisse?

Som kan justeres slik at folk blir fornøyd.?. Min konklusjon etter dette er at: Hele saken må droppes. Nye ruter og anbud kan lyses ut etter eksisterende ruteopplegg, men justert for tidspunkter som ivaretar behovet for regionale tjenester på en god måte. For de strekninger som Hurtigrute går, kan vi oppfordre turistene til å benytte dette statlig subsidierte tilbud. For andre steder kan det utvikles tilbud også til denne målgruppen gjennom det ordinære tilbudet. Turistene skal vel oppleve samfunnet slik det er, er det ikke det de vil? Heretter må det jobbes for utvikling og ikke avvikling. Båt er mer enn et transportmiddel, det sies det også i fylkeskommunens dokumenter. Men opplevelsen blir ikke noe særlig dersom folket er borte og boplassene lagt øde.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags