Spis norsk!

.

. Foto:

Av
DEL

LeserbrevEkstraordinære situasjoner krever ekstraordinære tiltak. Nå er det korona-smitte det handler om, en annen gang kan det være andre kriser som krever tiltak. Hva gjør vi hvis importen av matvarer stopper opp?
Fredag hadde Lofotposten en kronikk fra fagsjef i Landbrukssamvirke Arne Ivar Sletnes. Dette var interessant lesning om hvordan debatten om kjøttforbruket i et klimaperspektiv har blitt altfor snever. Det å høre på fagfolk kan ha noe for seg, så vi deler gjerne noen flere poenger fra Sletnes.

Ifølge FN må alle land i verden bidra til å produsere mat til egen befolkning om vi skal nå målet med å fø hele verdens befolkning i fremtiden. I Norge importerer vi stadig mer av maten vår. Importen av jordbruksvarer er nær tredoblet siden år 2000. Mange matvarer er vi nødt til å importere, fordi vi ikke kan dyrke eksotiske frukter, kaffe og ris i Norge. Men, handelen øker også for varer vi kan produsere selv.

Norge er et av landene i verden med minst dyrkbar jord. Bare en prosent av landarealet har god nok kvalitet til å dyrke korn, grønnsaker, frukt og bær. Likevel har vi en selvforsyningsgrad på omlag 40 prosent.
Dette er fordi vi tar i bruk graset vi har mye av i Norge, slik at kua, sauen og geita kan produsere melk og kjøtt.
I 2019 ble det importert over 10 000 tonn storfekjøtt innenfor kvoter som Norge har gitt til handelspartnere. Det tilsvarer ca 1000 middels store gårder med kjøttproduksjon. I 2018 økte importen av ost med om lag 1000 tonn til 13 250 tonn totalt. Og i 2019 ble det importert 16295 tonn ost. Norsk melkeproduksjon er nå i en nedskaleringsfase. Tenk hvor mye verdiskaping vi kunne fått i Norge ved å produsere denne osten selv. Det finnes så mange gode norske oster og velge mellom, men de er ofte vanskelig å få tak i kjedebutikkene. Så la oss spørre etter norsk brie og camembert.

Hvis vi ikke tar i bruk grasressursene vi har i Norge legger vi ansvaret over på andre. Det betyr at vi bidrar til større belastninger på naturressurser andre steder i verden, samtidig som vi går glipp av den verdiskapingen bønder og matindustrien skaper i Norge.

Det eneste fornuftige er å bruke norske gressressurser til å produsere kjøttet selv. Det er galskap å transportere varer som er produsert mindre bærekraftig på tvers av hav og kontinenter, sier Sletnes.
Vi må spise mer norsk mat. Alle som er opptatt av bærekraftig matproduksjon bør være skeptiske til nye handelsavtaler som åpner for mer import av varer vi kan produsere selv.

De som produserer jordbruksprodukter ligger nå nederst på lønnstatistikken. Skal vi fortsatt produsere grønnsaker, frukt, bær, egg, kjøtt og melkeprodukter i Norge, vil det være et smart trekk og gjøre noe med inntjeningen i landbruket.

Spis norsk, spis sesong og spis opp!


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags