Stamsund nummer 1!

Thorbjørn Gabrielsen.

Thorbjørn Gabrielsen.

Av

En hyllest til Stamfest 19.

DEL

LeserbrevDenne uka har jeg deltatt på åpningsdagen av Stamsund teaterfestival eller Stamfest. La meg slå det fast med en gang: Det er noe av det flotteste jeg har vært med på.

Jeg har opplevd mange kunst- og kulturfestivaler i inn- og utland gjennom 30 år. Jeg har produsert noen selv også. Så hva er det som begeistrer meg så med Stamfest? Hva får Stamsund til som de fleste av oss andre ikke fikser?

Det er ikke så lett å sette ord på, men du merker det med en eneste gang du kommer hit. Og det bør du. Kan vi ikke bare si det sånn? Det tar så lang tid å forklare. Festivalen varer helt til lørdag 1. juli. Bli med på den beste festen! En viktig fest.

Ordfører i Vestvågøy, Remi Solberg (Ap) sa det helt presist i sin meget gode åpningstale.

– Stamsund og Vestvågøy trenger teaterkunst og denne festivalen, sa kommunens øverste politiske leder. Og det har han helt rett i. For tenk deg Stamsund uten teater og kunst. Det er som å tenke seg Milano uten Leonardo da Vinci eller Oslo uten Munch.

På kjøreturen hit så jeg på skiltet inn til Svolvær at Lofotens hovedstad er blitt lysets by. Det er bra, og den har vært det siden 2011, men skiltet er – dessverre – åtte år etter kommunestyrevedtaket kun en provisorisk løsning. Navnet er flott. Skiltet er det motsatte. Slik er det i kommunesenteret i min hjemkommune også. Skiltet med Andenes på er vridd og ønsker deg ikke velkommen, men kan kun leses gjennom sidevinduet på bilen idet du kjører forbi. Slik har det stått i to år nå.

I Stamsund er alt på stell, om enn på sin egen skeive måte.

Stamsund kunne vært teaterværret, kunstnerbygda eller enda bedre: Skeive Stamsund. Stamsund har ikke falt for fristelsen - heldigvis. Stamsund er Stamsund. Det er mer enn nok.

Jeg tror Stamsund er så flott fordi det bor og arbeider kunstnere her. Jeg kan selvsagt ikke bevise det, men jeg føler meg likevel sikker. Festivalsjef Torbjørn Gabrielsen iført rosa epåljetter og matchende neglelakk gjør Stamsund til et bedre og mer inkluderende sted. Framtidsforskere har prøvd å fortelle det til oss i et par tiår nå: De samfunnene som inkluderer alle er framtidas vinnere. Stamsund er nummer én allerede. Og Torbjørn er ikke alene, men har en hær av smil i rosa T-skjorter. Man får lyst å melde flytting. Selv vi som har adresse 8485 Dverberg.

Du merker det overalt i Galleri 2, hos Figurteateret i Nordland, rundt middagsbordet hjemme hos folk som med jevne mellomrom samler flere familier og spiser sammen.

Og du merker det hos næringslivet. Hos COOP jobber det fantastiske folk. Åpningsdagen møtte jeg en butikkmedarbeider med tatoveringer på fingrene. Jeg vet ikke hva hun heter, men for et nydelig menneske. Hun snakket om savnet etter han Hilmar og hvor stolt hun var over han Kjell Stenhaug som holdt en nydelig tale ved skulpturen «turisten» under åpningen.

Det er de rundt 1000 innbyggerne i Stamsund som er stedets viktigste kapital. Han Kjell og ho på kooperativet er gull verdt, men det er de 998 andre også. Og de leverer til topp karakter. Jeg møtte ei dame på festivalkontoret og spurte hvor Galleri 2 var. Med verdens største smil tok hun meg med, og nærmest leide meg fram til døra. Det viste seg at min hjelper var søsteren til dukketeaterlegenden Anne Helgesen.

Og det er ikke bare festivalen denne ene uka i året som gjør Stamsund til Stamsund. Her bor kompetente og framoverlente teaterfagfolk og kunstnere hele året. Her kan du få sydd et nydelig bakteppe bare et steinkast fra prøvestedet av en som kan både håndverket og forstår hva det skal brukes til. Fordi ho Vigdis Ludvigsen, stedets møbeltapetserer også er skuespiller. Bare i Stamsund!

Figureteatret i Nordland, med sjefen Preben Faye-Schjøll og hans vidunderlige stab er et kraftsentrum for teaterfolk, ikke bare i Nord-Norge og Norge, men i hele verden.

Jeg er fra Dverberg. Med utspring fra vår bygd kommer både Lost and Found Productions og KATMA. Spør kunstnerne bak disse kompaniene om hva Figurteatret, Preben, Geir Ove, Jan Erik, Tim, Anne, Anita og Ing har betydd for dem.

La meg forklare: På Dverberg er ikke Stamsund et stedsnavn. Det er en tilstand av lykke og drøm. På Dverberg betyr Stamsund teater. Og aller mest Figurteatret.

S for Skikkelig - folka her vet hva de holder på med.

T for Tillit - Her får du nøkler til alle dører bare du sorterer søpla.

A for Arbeidsmoral - Let hvor du vil i kultur-Norge. Ingen jobber hardere når det gjelder.

M for Møteplass - Som gjest hos Fin blir du sett og snakket med og lyttet til. Vaffel-fredag er internasjonalt kjent.

S for Solid - Stol på disse folka. Har Geir-Ove, Jan Erik lovet noe. Så blir det sånn.

U for Unike. Har du sett på skattene i det huset. Du finner ingen posesuppe eller hyllevare. Alt lages fra bunnen.

N for Nyttig. Lager du teater i Nord er folka her ditt nyttisǵste nettverk.

D for Drøm - Folka her er praktikere og realister, men oppgavene de løser for ensebler fra hele verden kan sumeres i ordet drøm. I Stamsund blir de virkelighet.

Til slutt: Takk, Torbjørn og takk til alle smilene du har med på laget. Både de i rosa T-skjorte og de med sorte T-skjorter med oransje logo på. Dere lager ikke verdens dyreste eller største festival, men dere lager gud-hjelpe-meg en av de beste.

Les også:

Vårtegn i Stamsund

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags