Er det næringslivet som skal styre kommunen?

Normaltilstand

Normaltilstand Foto:

Av
DEL

LeserbrevOrdskiftet om flyplassen tilspisser seg. Gamle ordfører i Vestvågøy Jonny Finstad og nå stortingspolitiker for Høyre, mener folk som har gode og seriøse innvendinger, må slutte å sutre, og den vellykkede forretningsmannen Jim Roger Nordly, mener valget er en «no-brainer». Nordly vil ikke harselere med sine meningsmotstandere, men ordvalget her betyr åpenbart at han mener at de som er av en annen oppfatning, har liten eller ingen hjerne.

Det er lett å kjenne igjen denne måten å argumentere på som god gammeldags herskerteknikk fra arrogante besserwissere. Finstad var invitert tilbake til hjemmekommunen av næringslivsforeningen i Vestvågøy for å gi gode råd til hvordan de kan jobbe videre, for å få ny storflyplass på Leknes og veipakke vedtatt.

Det er innlysende at det er mye som står på spill. Vi snakker om store utbygginger og mange muligheter for næringslivet lokalt og i regionen ellers til å vinne anbud og ellers profittere på vekst i etterkant. Av erfaring driver næringslivsaktører, spesielt de store, hardt på. Lobbyvirksomhet, kjøp av konsulenttjenester fra PR-bransjen, nære bånd til nøkkelpolitikere, alt for å få egen oppfatning om saken til å fremstå som det eneste riktige og fornuftige valget, og alle andre oppfatninger og kritiske innvendinger som latterlige og idiotiske.

Vi har mange utfordringer i dag. Både lokalt, regionalt, nasjonalt og globalt. Mange av de utfordringene skyldes en satsing på en viss form for vekstpolitikk, som virker tilforlatelig, liketil og fornuftig. En form for tilrettelegging for næringslivet og næringsvekst som er beskattet og regulert, slik at alle ser ut til å tjene på det. Eiere av selskaper, som ser vekstmuligheter, arbeidstakere som tar ut god lønn fra en sikker arbeidsplass, lokalsamfunn som kan vokse til gode og sikre steder å vokse opp, leve og dø.

Veksten ser imidlertid ut til å ha nådd en grense. Naturmangfoldet er under press. Beregninger viser at ca. halvparten av ville dyr, i antall, har blitt utryddet på omtrent 50 år. I 2050 påstår forskere at det vil være mer plast enn fisk i havet. Varmere klima fører til forsuring i havet, tap av korallrev, tørke, klimaflyktninger og konflikter basert på vannmangel, bare for å nevne noen få aspekter ved problematikken.

Hva gjør vi her lokalt? Jo, snur ryggen og fortsetter som før. Nei, vi akselererer faktisk. Ny vei og ny flyplass vil kaste bensin på bålet. Rapporten fra Avinor og Statens vegvesen regner med at den nye flyplassen på Leknes vil innebære betraktelig billigere billetter og at vi vil fly mer til Oslo. Slik den nye generasjonen flyselskaper, lavprisselskapene, har åpnet opp slusene. Det har blitt unormalt å ikke reise flere ganger i året, som par, familie, gruppe venner, næringslivet på konferanser eller enslig, til storbyer som Barcelona, London, Paris, Roma, Budapest eller Praha, eller til Europas mange fristende strender og turistmål i Hellas, Spania, Portugal, Italia, Bulgaria eller til og med Albania.

Næringslivet tilpasser seg på sin måte også billigere flyreiser. Lavere priser på transport og høyere priser på laks og skrei forsvarer å sende den med fly. Det ønsker de selvfølgelig å fortsette med.

Privatpersoner og spesielt ikke næringslivet har derimot ikke samfunnsansvar. Om ikke noen av dem tar det frivillig. Samfunnsansvaret er det politikere som sitter med. De er blitt valgt for å jobbe hardt for å forbedre samfunnet, på kort, men kanskje viktigere, på lang sikt.

Det er ingen tvil om at Høyre løper næringslivets ærend i politikken. De er av den oppfatning at så lenge de legger til rette for næringslivet og næringsvekst, så har de løst samfunnsoppdraget. Ferdig snakka, som det heter.

Skuffende er det derimot at Arbeiderpartiet ser ut til å gjøre nøyaktig det samme, i hvert fall i Vestvågøy kommune. I sin tid ble Arbeiderpartiet bygget opp på prinsipper om at arbeiderne var mennesker med integritet og menneskeverd, utover ren bytteverdi for næringslivet. Det har blitt akseptert bredt i samfunnet i dag. Man skulle tro at spesielt arbeiderpartiet, som har kampen for beskyttelse av egenverdi i grunnvollene, også ville, når tiden var moden, oppfatte naturen og økosystemene som truet. Slik arbeiderne engang ble brukt og spyttet ut, blir naturen i dag sugd inn i et produksjonssystem som aldri hviler og spyttet ut igjen av en økonomi og et samfunn som ikke anerkjenner noen grenser.

Som forventet er det en klar tendens til å bagatellisere skadene på naturen. Vi snakker ikke om en forlengelse av flyplassen. Det skal bygges en helt ny stripe på 2,4 km, planlagt 350 meter vest for nåværende stripe. Den vil legge beslag på dyrbar mark og ødelegge en rekke eiendommer. Rapporten fra Avinor understreker også at ny E10 vil ødelegge «mye god jord» og har merket veikonseptet K1 justert, som de anbefaler, med SK i rødt, stort konfliktnivå. Ikke slik Nordly uttrykker, «minimale inngrep».

Interessant i denne forbindelse er at MDGs voldsomme vekst i Oslo skyldes de store veiprosjektene på 60-70-tallet. Datidens politikere rigget samfunnet for vekst og bygget det i tråd med tidens fornuft, rundt transport. Det førte til en merkverdig utvikling. I stedet for å skape en levende by, førte veiene til at folk foretrakk å bo utenfor byen og bruke bilen til jobb. Store områder i Oslo ligger i dag mørke og øde om natten, mens det yrer av næringsliv på dagen. Oslo har også enorme trafikkproblemer som fører til mistrivsel og luftveisinfeksjoner. MDG, sammen med Arbeiderpartiet, SV og Rødt i Oslo, forsøker å rydde opp i det i dag, men det er svært utfordrende å forandre på en veistruktur som er lagt. Infrastrukturen legger på mange måter premissene for samfunnsutviklingen i tiår framover. Derfor er det uhyre viktig å gjøre de riktige valgene.

Vår egen økonomi er per i dag fragmentert og sentralisert, der veldig lite av det vi forbruker er produsert i nærområdet. Klærne våre er produsert i lavkostland, maten er fremstilt i enorme produksjonsanlegg. Et slikt system gjør oss ekstremt sårbare. Samtidig er en skremmende stor andel av økonomien for tiden lånefinansiert. Bedriftene har ofte operert inn vekst i forretningsmodellen, som de har fått finansiering på og dermed avhengig av vekst for å overleve, og en normal norsk familie har i dag høye lån som som regel krever to inntekter. Det er små marginer. Det er derfor ikke underlig at veldig mange ønsker alt som lover vekst og utvikling velkommen, både privatpersoner og næringslivet for øvrig. Kritiske innvendinger er ofte særdeles lite velkomne.

Likevel vil jeg påstå at framtidens økonomi vil være skapt innenfor nye rammer, med andre former for infrastruktur og teknologi. Den vil i mye større grad være nettverksbasert og lokal, med mindre transport av mennesker og varer. Og poenget er at denne økonomien ikke vil komme av seg selv. Det må legges til rette for den, som det heter, settes nye rammer og krav for som lokalt initiativ kan forholde seg til, såkalt bottom-up-initiativ, initiativ som byene og kommunene i transition-town-nettverket, for eksempel, har kunnet forandre hele livsgrunnlag på.

Jeg gjentar at det ikke er vanskelig å forstå at deler av næringslivet vil reagere sterkt og motsette seg en slik utvikling med alle midler. Spørsmålet vi bør stille her derimot, er om vi ønsker at det er næringslivet som skal styre samfunnet vårt, og ikke oss selv. Selv er jeg ikke i tvil.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags