Vekst og utvikling i Svolvær, Vågan, Lofoten

Av

I løpet av to, tre tiår har Svolvær utviklet seg til å bli det mange liker å kalle «verdens minste storby». Naturgitte forhold som nærhet til hav, fjell, havna, marka, Henningsvær og resten av Lofoten, samt fremsynte politikere, by-entusiaster og et næringsliv som har turt å satse, har skapt en levende småby vi trives i.

DEL

LeserbrevI 1990-årene kom havnepromenaden, bru til Lamholmen, Rica-hotellet, Sentrumsbygget og de første nye bomulighetene i havna. I 2009 fikk vi kulturhuset og Thon-hotellet. Underveis kom Bacalao, Du Verden, Børsen, Kjøkkenet, Amfi, Arkaden, nye overnattingssteder, reiselivs- og opplevelsesbedrifter, et blomstrende kulturliv, kunnskapsbedrifter, nye statlige arbeidsplasser, kreative arbeidsfellesskap, utvikling av verftsindustrien, ny barne- og ungdomsskole, ny videregående skole, Neso-skolen, Kunst- og filmskole og Fagskole i Reiseliv. Turiststrømmen til Lofoten har inspirert til mange nye arbeidsplasser, i tillegg til «godt feske» og ei solid oppdrettsnæring.

Alt dette har ført til at Vågan er en av få kommuner i Nordland som de siste 10 årene har hatt en befolkningsvekst på over 6%. Og det beste av alt? Vi tiltrekker oss unge mennesker som har lyst til å leve og skape i Lofoten.

Så - hva er da neste trekk? Hvor skal vi? Hvor vil vi?

Byplanprosessen huskes for folk flest best ut i fra om Ringnes skulle få det som han ville, at byens utvikling står og faller på å kunne bygge store hoteller i høyden, samt politiske hestehandler som skapte overskrifter om at «dette kan Ringnes godta». Utfallet av prosessen kjenner vi alle til – det skal bygges hele tre store nye hoteller inn i småbyen vår.

Når det i tillegg fra enkelte politiske partier og næringslivsaktører argumenteres sterkt for storflyplass i Lofoten, er det mye som tyder på at det nå er masseturisme vi satser på i Svolvær og Lofoten. Dette uten at vi kan bruke turistskatt som nøkkel for tilrettelegging av en allerede overbelastet infrastruktur. Belastningen en storflyplass og masseturisme vil ha på omgivelsene, og de negative konsekvensene det vil ha for klimaet, utgjør massive regnestykker for seg selv som uansett kalkulator aldri vil skape grønne tall for Lofotens natur - selve grunnlaget for øyrikets popularitet – og med det selve grunnlaget for mye av vår vekst og vår velstand.

Hva er vekst og utvikling?

Heldigvis ligger det både i menneskets og en småbys natur et ønske om å ville vokse og utvikle seg, og selvsagt trenger vi noe å leve av. Pr i dag både jobber, bor og lever vi godt i en pulserende by, med mange gode krefter som vil ivareta og utvikle den med kjærlighet for byens og fellesskapets beste som grunnpremiss.

Så hva er det som definerer vekst? Kan det være å videreutvikle de kvalitetene vi har, fremfor å måtte vokse i nye retninger? Og hvordan vet vi hvor grensen går for når det er attraktivt å bo eller være turist et sted?

Kan en visjon om den grønne byen, et bilfritt sentrum, gang- og sykkelvei gjennom byen og Lofoten, fortau det er mulig å gå/rulle/trille på, grønne lunger, utsyn til fjell og hav, boliger ungdom og ansatte i reiselivsnæringa har rå å bo i, grønne transportløsninger og opplevelsesbasert turisme skape vel så mye vekst og trivsel som høyhus, hoteller for masseturisme, ny E10 gjennom Lofoten og storflyplass?

Kjør debatt

Kanskje politikere, næringsliv – og ikke minst alle oss andre- kan bidra til en annen type debatt om vekst og utvikling. Kan eksempelvis utvikling være å satse på kortbanenettet når man i løpet av en tiårsperiode ser for seg muligheten for elektrifiserte fly, og på den måten både opprettholde tilgjengelighet og verne om miljø?

Kan vekst i reiselivet istedenfor å daglig fly horder av turister inn og ut av Lofoten heller være å beholde det eksklusivt for litt færre, som igjen vil være mer bærekraftig for vår unike natur, som tross alt er Lofotens merkevare nummer én? Kan vekst også være å for eksempel ønske investorer velkommen til å utvikle en reiselivsbedrift i Austre Vågan, slik at vi samtidig kan bidra til å holde liv i bygda, butikken og skola der?

Turistene kommer ikke på besøk for å oppleve en by innrammet av høye hoteller, som kunne vært reist i hvilken som helst storby ellers i verden. Det er heller neppe den drømmen som gjør at mange av oss har valgt å leve nettopp her.

Så hva vil vi med Svolvær, Vågan og Lofoten? Hva er vår egenart, hvorfor bor vi her og hvorfor kommer turistene hit? Hva skaper trivsel og bolyst? Hva er ei fremsynt, bærekraftig utvikling av en unik liten by i verdens vakreste øyrike i et miljø-, reiselivs- og boperspektiv?

Jeg har mine tanker. Hva er dine?



Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags