Må vi trene opp ørner for å håndtere påtrengende droner?

Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevJeg finner et lite håndtak jeg kan bruke til venstrehånden, og plasserer høyre fot på en god hylle rett under meg. Jeg kikker ned over kanten til høyre; det er 569 bratte meter ned til kirkegården i Svolvær. Klatrepartneren min er trygt sikret i standplassen på toppen av det store hornet, bare noen få meter over meg, men jeg ser han ikke fra der jeg står nå. Jeg føler meg helt alene, på vei mot toppen av Svolværgeita. Det suser en mild, varm sommervind rundt meg, og sola varmer mot ryggen. Men hva er den summende lyden? Jeg stusser litt på hvor den kommer fra, men blir raskt opptatt av å klatre videre for å komme frem til toppen. I det samme jeg kommer så langt at jeg ser klatrepartneren min, sier han: “vink til drona”.

Noen få meter unna oss, over toppen av Svolværgeita, henger det en drone. Jeg har litt igjen å klatre før jeg er på standplass og synes toppen er luftig og bratt. Det hjelper på ingen måte på hverken selvtillit eller konsentrasjon at det henger en fremmed drone rett ved siden av meg, mens jeg åler meg uelegant over kanten for å feste meg trygt i standplassen. Klatrepartneren min forsøker å signalisere til drona at vi ikke ønsker at den skal være der, men det hjelper ikke. Kanskje de trodde vi vinket. Drona henger ved oss en god stund før den flyr vekk og rekker å skape mye irritasjon og distraksjon fra det vi holder på med. Når jeg er kommet ned fra første rappell (det er to rappeller for å komme ned fra fjellet), hører jeg den etter hvert velkjente summingen igjen. Denne gangen kommer drona i øyehøyde rundt fjellryggen og henger noen meter rett foran meg i det som føles som flere minutter. Hadde den vært et levende vesen, hadde vi hatt øyekontakt. Jeg prøver å se etter måter å identifisere eierne på, men klarer ikke å se noe som helst.

Jeg har aldri følt meg så overvåket i hele mitt liv! Her er du, tilsynelatende alene, på en fjellhylle, mens fremmede personer du aldri kommer til å ha mulighet til å identifisere, følger med på hver eneste lille bevegelse du tar. Og de har mulighet til å lagre det! Og bruke det uten at jeg har anledning til å hverken protestere eller godkjenne!

Her er du, tilsynelatende alene, på en fjellhylle, mens fremmede personer du aldri kommer til å ha mulighet til å identifisere, følger med på hver eneste lille bevegelse du tar.

Torill Marie Jensen

Det finnes mange fantastiske dronefilmer av nordnorske fjelltopper. Filmene har blitt veldig populære og fører til økt turisme og oppmerksomhet. Jeg kan godt forstå at det er fristende å lage filmer av spektakulære topper, men hvor går grensa for personvernet når det er folk på toppene?

I dette tilfellet er det åpenbart skjedd et brudd på regelverket for bruk av droner. På Luftfartstilsynets hjemmeside står det tydelig beskrevet at droner skal holde minimum 50 meter avstand til enkeltpersoner, noe den ikke gjorde i dette tilfellet. Datatilsynet oppfordrer på sine hjemmesider til å “minimere innsamling av informasjon hvor mennesker [...] kan identifiseres”. Dette kan gjøres ved å slette opptakene i ettertid, men det er fullstendig utenfor min kontroll, siden jeg ikke kan identifisere eierne av drona. Droner skal være merket med navn og telefonnummer, men det hjelper meg heller ikke, siden drona (selv så nært den var) ikke var nært nok til at jeg klarte å lese et eventuelt telefonnummer.

Er dette noe man må forvente når man velger å klatre på Lofotens mest populære klatretopp? Jeg mener nei. Jeg anser dette som et grovt brudd på mitt personvern og jeg står igjen uten mulighet til å identifisere, kontakte, rapportere eller anmelde vedkommende. Hvordan skal vi løse dette i fremtiden? Droner er et velkjent og økende problem, og problemet blir bare større og større. Det vil alltid være noen som bryter reglene, men kanskje er det lettere å la seg friste hvis man vet at man ikke blir tatt.

Hvordan skal vi kommunisere med droneflygerne når vi føler at grensa for personvern og privatliv blir overtrådt? Må jeg begynne å ha med meg et sammenbrettbart flagg med teksten “vennligst ikke film meg”? Er det greit å kaste stein på drona eller vise fingeren? Eller må jeg kanskje dressere en ørn som kan fange drona for meg, slik myndighetene i Nederland har gjort.

Denne gangen velger jeg å løse det med dette leserinnlegget. Hvis du som fløy med drone over Svolværgeita fredag 28. juli 2017 rundt kl. 14 leser dette: Vennligst slett opptaket, la folk være i fred og ha respekt for personvern og for folk som klatrer i fjellet. Det kan være farlig å forstyrre.

Les også: Droneforbudet blir håndhevet

Les også: Stenger luftrommet for droner

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags