«Statsråden tok til fornuft»

Motstand: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har møtt motstand langs hele kysten mot å fjerne trålerpliktene. Her fra møtet på Melbu.

Motstand: Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har møtt motstand langs hele kysten mot å fjerne trålerpliktene. Her fra møtet på Melbu.

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LederFiskeriminister Per Sandberg har stått midt et opprør av orkan styrke langs kysten siden han i mars la fram forslaget om å skrote pliktsystemet for trålerne. Fredag gjorde han det etter vårt syn eneste rette: Han trakk stortingsmeldingen. Sandberg innså til slutt at han ikke ville få støtte i Stortinget til å gjennomføre tiltakene som trolig ville bety kroken på døra for flere filetanlegg langs kysten.

Fiskeriministerens forslag var å la selskap som eier trålere og landanlegg slippe leverings-, bearbeidings- og aktivitetsplikt på landanlegg. Som motytelse skulle rederiene gi fra seg 20 prosent av fiskekvotene til kystflåten under 15 meter i Nord-Norge, samt betale 100 millioner, fordelt på lokalsamfunn som ble berørt. I Nordland er det Stamsund og Melbu.

Sandbergs kronargument var at han var den første fiskeriministeren som flyttet fisk fra trålerne til kystflåten. Kystsamfunnene svarte med å vise til at han ville bli den første som ga vekk naturressurser som historisk tilhører kysten til et fåtall redere.

I lørdagens avis kaller leder i Nordland Høyre og sentralstyremedlem Jonny Finstad fiskeriministerens handtering for dårlig politisk handverk. Det er vi enig i. Per Sandberg kan umulig ha brukt særlig mye tid på å skaffe seg politisk ryggdekning for forslag som han måtte regne med ville utløse protester langs kysten, og turbulens blant samarbeidspartiene.

Det skal sies at flere partier har bidratt til å uthule pliktsystemet tidligere. Derfor har fryst råstoff eksportert til bearbeiding i Kina og andre land skaffet rederiene store inntekter. Ved landanlegg i Nordland og Finnmark har permitteringer vært et årlig fenomen.

Naturressurser er stort sett forvaltet til fellesskapets beste. Det har vært brei politisk enighet om at eierskapet til fisken, olja og vannkraften skal ligge hos folket gjennom våre valgte politikere. Og at ressursene i havet og på land skal skape vekst og aktivitet i lokalsamfunn som ligger nært ressursene. Det er denne politikken som har bidratt til utviklingen av velferdssamfunnet.

Per Sandbergs forslag brøt med fellesskapsholdningen. Den brøt med nærhetsprinsippet om at høstingen skal komme nærområdene til gode. Forslaget la utelukkende bedriftsøkonomiske vurderinger til grunn, og så bort fra de samfunnsøkonomiske.

Fredagens melding er godt nytt for alle som ønsker å videreføre de grunnleggende linjene i norsk fiskeripolitikk. Nå vil det trolig bli endringer i praktiseringen av pliktene, men de fleste partiene ser ut til å legge til grunn at pliktsystemet skal bestå.

Ert det noe våren har lært stortingspolitikerne så er det at kysten er på vakt mot endringer som rører ved fellesskapstanken. Det vil neppe gå stille for seg om en ny regjering finner på å skrote de historiske rettighetene til fisken.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags