Dysleksivennlig undervisning til alle barn

Marianne Synnes Emblemsvåg

Marianne Synnes Emblemsvåg Foto:

Av
DEL

LeserbrevForskere antar at rundt 2-5 % av befolkningen har en form for dysleksi. Hvilken skole du går på bør ikke avgjøre hvor raskt du blir fanget opp, eller hvor god hjelp du får. Vårt mål er at ingen skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig.

Vi fastslo en gang for alle våren 2018 at alle barn skal bli sett og få den hjelpen og støtten de behøver, og på et så tidlig tidspunkt som mulig. Da vedtok Stortinget å støtte regjeringens forslag om innføringen av ny plikt til å gi intensiv opplæring til elever på 1. til 4. trinn som står i fare for å bli hengende etter.

Elever med utfordringer må få god og riktig hjelp tidlig i utdanningsløpet, slik at de ikke blir hengende etter. Jo lenger vi venter, jo større blir gapet til klassekameratene. Skolen skal være et sted for kunnskap og mestring.

Dysleksi Norge gjør en svært viktig jobb gjennom å sette fokus på den systematiske lese- og skriveopplæringen. I følge Dysleksi Norge er en dysleksivennlig skole en skole med høy kompetanse, og gode rutiner for å oppdage og følge opp elever med lese- og skrivevansker. Såkalte «dysleksivennlige» skoler har ikke mer tid eller ressurser enn andre skoler, men de setter kunnskapen i system og skaper gode rutiner.

Men også mange skoler uten denne sertifiseringen jobber godt og systematisk med lese- og skriveopplæringen. Det viktige er at barn med lese- og skrivevansker blir fulgt opp fra start, før en dysleksidiagnose foreligger. En dysleksidiagnose kan først stilles etter at begynneropplæringen i lesing er i gang, og på et tidspunkt da det er forventet at elevene har knekt lesekoden. Normalt er det på 2. trinn, men det kan også være senere. Da har barnet allerede gått glipp av mye.

Barn som har kommet langt i sin lese- og skriveutvikling, kan også falle fra på grunn av dårlig motivasjon. Disse barna har derfor behov for ekstra utfordringer. Videre ser vi at det er store forskjeller på hvordan gutter og jenter finner seg til rette i skolesystemet.

En dysleksivennlig skole er en god skole for alle elever, som følger opp barna der de er. Gjennom systematisk oppfølging av det enkelte barn fra start, sikrer man bedre tilpasset undervisning både for elevene som trenger ekstra oppfølging, og for de som trenger en ekstra utfordring.

Stortingsmelding 6 (2019-2020) «Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO» understreker at tidlig innsats og inkluderende fellesskap er avgjørende for å sikre at alle barn og unge kan nå sine drømmer og ambisjoner. Mestring av grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, er første skritt på veien. Nordahl-rapporten peker på at for mange barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging ikke får den hjelpen de trenger, og at de for ofte blir tatt ut av barnegruppen og klassefellesskapet for å få eget tilbud. Dette kan oppleves stigmatiserende for den enkelte elev, og synes heller ikke å fremme læring.

Alle barnehager og skoler må ha kultur for inkludering og tidlig innsats. I tillegg trengs mer kunnskap om hva som skal til for å lykkes, og et kompetanseløft for å sikre et bedre tilpasset og mer inkluderende pedagogisk tilbud til alle barn, uavhengig av hvor de bor. Målet med Stortingsmelding 6 er å bygge videre på, og forsterke politikken regjeringen har ført for en bedre barnehage og skole for alle barn. Det må vi lykkes med!


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags