Integrering eller utenforskap?

Av

I pressemelding 176-18 fra Det Kongelige Kunnskapsdepartementet kommer det frem at regjeringa vil ha flere innvandrere i utdanning og jobb. Kunnskaps- og intergreringsminister Jan Tore Sanner sier vi må bruke de gode tidene til å gi flere utdanning og få flere i jobb. Derfor satser regjeringa på mer grunnskoleopplæring til innvandrerungdom, samtidig som de styrker opplæringa i norsk og samfunnskunnskap.

DEL

MeningerVidere sier Sanner at nøkkelen til en bedre integrering er et godt språk og god kjennskap til det norske samfunnet. Derfor må vi sikre at alle får bedre opplæring, og at innvandrere med flyktningebakgrunn skal komme raskere i jobb eller utdanning. Regjeringen skal stille krav til kommunene og den enkelte. Regjeringen ønsker å satse på barn og ungdom. Barn og unge med innvandrerbakgrunn har et sterkt driv mot utdanning, og mange lykkes veldig godt. Men blant de flyktningene som kommer til Norge som ungdommer, fullfører bare om lag halvparten videregående opplæring.

Denne gruppen trenger et bedre tilbud slik at gjennomføringen øker, og frafallet går ned. Regjeringa foreslår å styrke den delen av Jobbsjansen som er rettet mot grunnskoleopplæring av innvandrerungdom med 35 millioner kroner. Tilskuddet skal blant annet gå til kombinasjonsklasser, der ungdom med «kunnskapshull» får grunnskolepoeng samtidig som de går på videregående skole. I Vågan ser vi en lite omtalt situasjon med elever som faller utenfor den videregående opplæringen. Dette er minoritetsspråklige elever som ikke lenger har ungdomsrett.

Disse elevene ønsker ofte å komme fort ut i arbeid og er stort sett veldig motiverte. Mange ønsker seg ut i yrker som fagarbeidere innen helse, som mekanikere, sveisere og liknende. Dette er yrker hvor det er mangel på gode fagarbeidere. Situasjonen i Vågan er at denne elevgruppen noen ganger ikke kommer inn på VG1 i det hele tatt og blir hengende i systemet etter å ha tatt grunnskolen på VIO. Andre ganger kommer de inn på VG1 på grunn av lave søkertall blant ungdom med ungdomsrett, men så kommer de ikke videre til VG2 hvis situasjonen snur til 2. året.

Skolen kan ikke annet enn å anbefale dem private nettstudier for å gjennomføre videregående skole, men for mange er dette et mer eller mindre umulig alternativ av ulike grunner. En del av elevene med norsk bakgrunn og ungdomsrett, som går på yrkesfag, ønsker seg videre til høyere utdanning og vi mister dem da som fagarbeidere innen ulike sektorer som skolen tilbyr utdanning til. Alt i alt en uheldig situasjon både for elevene det gjelder og for kommunen.

Les mer: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringa-vil-ha-fleire-innvandrarar-i-utdanning-og-jobb/id2613556/

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags