Kommune-bukken og Silsand-havresekken

f.v.: Anja Johansen, Gaute Wahl, Svenn-Erik Tønnessen Busch

f.v.: Anja Johansen, Gaute Wahl, Svenn-Erik Tønnessen Busch Foto:

Av
DEL

LeserbrevI siste kommunestyremøte i Vågan tok de folkevalgte stilling til om kommunen burde legge inn bud på eiendommen Silsand eller ikke. Partiene Rødt, SV og AP var for at kommunen burde sikre seg området gjennom kjøp for at Silsand også i fortsettelsen blir brukt i tråd med kommunens ønsker og planer. Venstre, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, valgte en helt annen innfallsvinkel til det felles målet, nemlig å bevare Silsand som et friluftsområde med tilgang for allmennheten.

Kommunestyret har myndighet til å vedta eller ikke vedta nye reguleringsplaner for området, og sammen med H, SP og FrP vurderer vi i Venstre den gjeldende reguleringa som tilstrekkelig for å sikre allmennhetens bruk av og tilgang til Silsand-området.

Partiene som tok til orde for å legge inn bud på eiendommen ser en sammenheng mellom kommunalt eie og regulering til friluftsformål. Men kommunalt eie er ikke ensbetydende med varig regulering til friluftsformål. Dette kan et politisk flertall mene nå. Teoretisk kan et politisk flertall, kanskje i tider med stram kommuneøkonomi og jakt på inntektsmulighet, bestemme seg for å omregulere området og selge tomter til fritidsbebyggelse. Reint praktisk vil det være lettere for kommunen å gjennomføre det om vi både er eier og reguleringsmyndighet. Det blir bukken og havresekken. Sånn sett har Silsand minst like godt vern som friluftsområde gjennom arealplanen og allemannsretten.

Et argument for å legge inn bud er at kommunalt eie ville vært første skritt og den naturlige forlengelsen av et kjøp ville vært å arbeide for at Silsand ble et statlig sikra friluftsområde. Nå er det likevel sånn at vi ikke har noen garanti for at en søknad om statlig sikring vil ført fram. Videre er vi nødt til å spørre oss om de folkevalgte skulle ha valgt å bruke en stor sum fra fellesskapets ressurser på et eventuelt kjøp av eiendommen, en eiendom som vi altså kan velge å holde regulert til friluftsformål gjennom arealplanen uten å måtte eie den.

I Venstre mener vi at dette ikke ville vært ei god vurdering, ikke minst fordi det er her vi er ved det prinsipielle i saken. Skal kommunen eie natur for å verne den mot bebyggelse og sikre areal for friluftsformål, eller er regulering av andres eiendom gjennom arealplaner tilstrekkelig? Mens noen vil hevde at det beste er mest mulig offentlig eierskap til strategisk viktige areal som populære turmål, vil andre si at kommunalt kjøp av eiendom av nevnte grunner bare bør skje unntaksvis. Dette er også Venstre si holdning.

Hvis Silsand er et unntak fra oppfatninga av at regulering gjennom arealplan er nok, hva er det som skiller Silsand fra andre populære turområder? Silsand er lett tilgjengelig, det er sant. En stor del av dem som bruker Silsand, det være seg alt fra befolkninga i nærområdet til skoleklasser fra Svolvær og Kabelvåg, kan komme seg dit ved hjelp av aktiv transport, store deler av strekninga på gang- og sykkelvei. Det er ikke langt å gå stien ned til stranda; alt i alt er Silsand ei lett tilgjengelig perle som verken bør privatiseres gjennom et fåtall menneskers bruk eller omreguleres. Men om kommunen skulle lagt inn bud på Silsand, hva blir det neste vi skulle prøvd å kjøpe i forlengelsen av tankegangen om at et friluftsområde av særlig verdi for (deler av) befolkninga bør eies av kommunen? Vi er mange som har vårt «Silsand». Er det en kommunal oppgave å sikre seg eierskap til friluftsområder, eller bør slikt skje kun unntaksvis? Venstre mener kommunestyreflertallets vedtak er riktig: dagens regulering og hensynssoner vurderes som tilstrekkelig gode for å sikre allmennhetens tilgang til Silsand.

Vågan Venstres kommunestyrerepresentanter: Anja Johansen, Gaute Håkon Holand Wahl og Svenn-Erik Tønnessen Busch

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags