Hjertet i bygda på billigsalg

Foto:

Valberg skole selges. Bygda holder pusten.

DEL

MeningerSå og så mange kvadratmeter. En kloakk som må fikses. Prisantydning 500.000 kroner. Bud under dette må behandles politisk. Utenfor står en stor container. Stolbein stikker opp av virvaret av ting og inventar som en gang var ei ramme for hverdagen til bygdas unger.

Det begynner å bli lenge sida. Lenge sida klokka ringte, ytterdøra sto åpen på våren eller seinsommeren, festa med ei tynn snor i håndtaket. Lenge sida lukta av nytrukket kaffe sivet ut av lærerommet.

Siste året det var 1. - 9.klasse på skolen var det plass til alle elevene i trappa da skolefotografen kom. Til slutt var det så få elever igjen at bygda aksepterte at skolen ble lagt ned i 2011.

Det myldra likevel rundt skolen etter den tid. Den gamle sløydsalen var forlengst gjort om til forsamlingslokale. Dit var også skolens piano flyttet inn og det som var igjen av folkebiblioteksamlinga etter at hovedbiblioteket hadde henta det de så monn i. Der sto den staselige valgurna og minna om da Valberg var egen kommune. Der hang klassebildene.

Nypussa skinnsko har trådt varsomt på det slitte tregolvet under minnestunder. Rommet har gitt klang til gode råd i konfirmasjonstaler og barnesanger i dåp. Her har vært bygdekvelder, eldretreff, lørdagskafeer med latter og tøvprat og folkemøter med dirrende stemmer og forsiktige nikk. Innenfor kjøkkenet har damer i sin nest beste alder ukentlig trimma sammen med Frisklivsentralen.

Valbergstua, ble den kalt. Den følger med på kjøpet. Bygda fikk tilbud om å overta den fra kommunen, men svaret ble nei. Det var ikke nok mange driftige folk til å ta vare på den, i tillegg til ungdomshuset UL Skogstjerna.

Bygda holder pusten. Vaktsomme blikk følger med på hva kommunen henter og kjører av gårde med. Hvor skal urna stå nå? Og hva vil skje med klassebildene? Pianoet? Mistenksomhet og bitterhet mot kommunens sentrum som har tappa bygda for folk med magnetisk kraft over år. Og ikke bare folk. Lekeapparatene husmorlaget hadde kjøpt inn til skolegården på åttitallet ble henta av kommunen noen år etter at skolen ble lagt ned. Da lurte en av bygdas ungkarer på om det neste som ville skje var at noen kom og rulla inn asfalten.

Nye lekeapparater kom på plass og ble flirfullt innvidd av bygdas voksne - og en håndfull unger. Varaordføreren kom til og med. Vannverket er også møysommelig fiksa av det lokale vannverket. Når gatelysene svikter, kan man se humørfylte gubber i stolpesko som løser utfordringene med bannskap og glimt i øyet.

Asfalten ble ikke rulla inn. I år har det derimot kommet metervis med ny asfalt - fin både å sykle og kjøre på. I Rolvsfjord har nye drivere overtatt campingplassen. Der er allerede en bedrift som tilbyr turer og opplevelser med hester. Innsatsen til karene bak Restaurant Rebekka har vist at det er både vilje og kjærlighet nok i bygda til å drive et spisested. Enda lenger øst holder "villmarkens auto" til, en bedrift uunnværlig for øyas bønder når maskinene klikker. Det kites på stranda, det padles rundt øyene. På ungdomshuset er det strikkekafe og venteliste på ferskfiskkveldene.

Kanskje noen vil kjøpe skolen, ikke fordi den er så tilsynelatende billig og i kategorien "kjekt å ha", men fordi noen ser mulighet til å lage ny aktivitet i det som en gang var bygdas hjerte. Det skjedde på surfe-Unstad, på lekeland-Lyngedal og på kultur-Reine.

Valberg har puls, den er svak, men inderlig - og det som skjer med de to snart tomme bygningene kan bli starten på en hjertevarm historie om bygda som fikk nytt liv.

Les også: Valberg: Lav takst skal friste kjøpere








Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags