Eiendomsskatt og formueskatt går utover de som har minst å rutte med!

Det er meg.

Det er meg. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er to temaer som på dagsorden og disse er eiendomsskatt og formueskatt på boliger. Dagens utregninger av beregningsgrunnlaget til eiendomsskatt og formueskatt fører til at det slår urettferdig hos de som har minst å rutte med. En omlegging må til for at de med dyre eiendommer og boliger skal betale mer i eiendomsskatt enn det har vært fram til nå. Formueskatten på eiendommer og boliger må fjernes og heller styrke bruken med utregning av eiendomsskatt. Det er på tide at regjeringen gjør noe med eiendomsskatten som skal bli rettferdig for den eller de som betaler mest i eiendomsskatt skal være med på å betale tilbake til staten igjen ved økt eiendomsskatt.

Dagens regjering og tidligere regjeringer har vært handlingslammet og ikke evnet til å forstå når det gjelder bruken av begrepene eiendomsskatt på eiendommer og formueskatt av formuesverdien på boliger. Alle regjeringer bortforklarer at det er tidkrevende arbeid med en omlegging av eiendomsskatt og formuesskatt. Regjeringene har kommet frem til at kommunene innkrever eiendomsskatt og formueskatt blir beskattet hos hver enkel skatteyter av Skatteetaten. Det bortforklares med at eiendomsskatten av eiendommer skal innkreves hos kommunene og formuesskatt av boliger skal innkreves av staten der Skatteetaten skattlegger hver enkel skatteyter for formuesskatt. Bortforklaringen av regjeringene er at kommunene og staten må ha penger til investeringer henholdsvis i kommuner og staten.

Eiendomsskatt er en kommunal skatt som skrives ut av eiendomsskattekontoret i den enkelte kommune som har innført eiendomsskatt. Eiendomsskatteseddelen blir sendt fra kommunen til hver eier av eiendommen som inneholder opplysninger om hvor mye det skal betales i eiendomsskatt. Eiendomsskatten er utregnet etter at kommunen har beregnet verdien på boligen hos hver boligeier. Etter at kommunene har innført eiendomsskatt på boliger har det i noen tilfeller medført at eiendomsskatt har blitt utregnet på feilt grunnlag. Dette har medført at de som har minst å rutte har ved enkelte tilfeller fått for høy eiendomsskatt på eiendommene sine.

Formueskatt er en statlig skatt som Skatteetaten beregner ved at Skatteetaten har innhentet forhåndsutfylt boligverdi hos hver enkel skatteyter i skattemeldingen sin. Boligverdien som er forhåndsutfylt og sendt til Skatteetaten danner grunnlaget for formuesverdien på boligene. Formuesverdi er en gitt prosentandel av denne boligverdien. For inntektsåret 2018 og 2019 settes formuesverdien av primærboliger til 25 prosent av boligverdien og 90 prosent for sekundærboliger. Formuesverdien vil alltid være lavere enn boligverdien

Resultatet ved bruken av disse to begrepene eiendomsskatt og formuesskatt skaper full forvirring hos skatteytere og den vanlige «mannen i gata» som misforstår og tror at det kreves samme skatt to ganger på boligene sine. Dette vet dagens regjering som burde ha ryddet opp i denne problematikken for å gjøre det enklere ved beregninger av skatter på eiendommer og boliger, uavhengig om det er primærboliger eller sekundærboliger. Regjeringen burde ha vedtatt og innført kun et skattebegrep som dekker beregning av skatt på eiendommer hos hver enkel skatteyter for å fjerne all tvil ved beregning av eiendomsskatt på eiendommer og boliger. Det vil medføre at kommunene sparer tid til innkreving av eiendomsskatt ved at staten innkrever og overfører de innkrevde eiendomsskattene til kommunene.

En rettferdig måte å innkreve eiendomsskatt er å finansiere eiendomsskatten over statsbudsjettet. Det vil si at hver enkel eier av eiendommer blir skattlagt med eiendomsskatt på det endelige skatteoppgjøret. Eiendomsskatten skal samsvare med inntekten hos hver enkel eier slik at innkreving av eiendomsskatten ikke skal slå urettferdig ut hos eieren. Dette kan bli løst på den enkleste måten ved å innføre graderte eiendomskattesatser ut ifra inntekten hos hver enkelt eier. Innkreving av graderte eiendomsskatt gjøres ut ifra hvilken inntektsgruppe hver enkel eier som skal bli skattlagt på skatteoppgjøret. Et eksempel er å inndele inntektene i tre grupper der G-en (grunnbeløpet) er en avgjørende faktor ved beregning av eiendomsskatt. Det benyttes et grunnbeløp (G) som er på kr 99 858 etter justering pr 01.05.2019.

Når det gjelder bunnfradraget ved beregning av eiendomsskatt må det heves til kr 3 000 000. Dette er på grunnlag at de med inntekter opptil 6 G, det vil si kr 599 149 kan søke om boliglån inntil 5 ganger inntektene sine. Bunnfradraget vil være det samme selv om inntektene er lavere enn 6 G, det vil si inntekter lavere enn kr 600 000. Eiendomsskatten skal ved utregning tas utgangspunkt i beregningsgrunnlaget ut ifra markedsverdien på eiendommen fratrukket bunnfradraget med for eksempel en beregningsfaktor på 0,7 %. Et eksempel på beregning av eiendomsskatt i dette tilfellet tas utgangspunkt i markedsverdien på en eiendom verdt kr 5 000 000. Deretter fratrekker bunnfradraget kr 3 000 000 som gir et beregningsgrunnlag kr 2 000 000. Dette beregningsgrunnlaget multipliseres med beregningsfaktoren på 0,7 % som gir kr 14 000 i eiendomsskatt.

Den første inntektsgruppen er mellom 0,00-6,00 G med arbeidstakere som har inntekter opptil kr 599 148 skal betale kr 0,00 i eiendomsskatt. Dette er lavtlønnede arbeidstakere med hovedinntekt i hver husstand som ikke har annen inntekt i tillegg sliter med å klare de faste og nødvendige utgiftene i hverdagen. Mesteparten av lavtlønnede arbeidstakere er avhengige av å bruke bil for å komme til og fra jobb. De har ikke råd til å mer enn en bil i husstanden ettersom eiendomsskatt gjør et kraftig innhugg i økonomiene deres som er inntekter ved jobbsammenheng.

Den andre inntektsgruppen er mellom 6,00-12,00 G med arbeidstakere som har inntekter mellom kr 599 148 – 1 198 296 skal betale 100 % i eiendomsskatt. Er eiendomsskatten ved utregning for eksempel kr 14 000 skal det betales kr 14 000 i eiendomsskatt. Dette er den inntektsgruppen med normalt høye inntekter der bileieren og eventuelt samboer/ektefelle som også er bileier. Forutsetning er at samboer/ektefelle er i jobbsammenheng med normalt høye inntekt og bruker selv bil til å komme til og fra jobb. Begge samboerne/ektefellene bruker bilene sine til andre ting som privat kjøring utenom jobbsammenheng. De har råd til å ha mer enn to biler i husstanden og det er minst en bobil utenom de to andre bilene. Dermed vil en eiendomsskatt ikke gjør noe innhugg i økonomiene deres som er fra inntekter ved jobbsammenheng.

Den tredje inntektsgruppen over 12,00 G og oppover med arbeidstakere som har inntekter over kr 1 198 296 skal betale 200 % i eiendomsskatt. Er eiendomsskatten ved utregning kr 14 000 skal det betales kr 28 000 i eiendomsskatt. Dette er den høytlønte inntektsgruppen med høye inntekter der bileieren og eventuelt samboer/ektefelle som også er bileier. Forutsetning er at samboer/ektefelle er i jobbsammenheng med høye inntekter og bruker selv bil til å komme til og fra jobb. Begge samboerne/ektefellene bruker bilene til andre ting som privat kjøring utenom jobbsammenheng. I tillegg har de råd til å ha mer enn to biler i husstanden og det er luksusbiler og bobil i tillegg til de to andre bilene i jobbsammenheng. Dette er den inntektsgruppen som bruker bilene sine mer enn til jobbsammenheng som resulterer i økt forbruk og mer forurensning som fører til at veiene blir mer slitt som kreves store vedlikehold og i verste fall må det bygges nye veier som blir en stor utgiftspost i statsbudsjettet. Dermed skal de være med på dekke inn den store utgiftsposten i statsbudsjettet der de har de råd til å betale eiendomsskatt som utgjør 200 % for denne inntektsgruppen med inntekter over 12,0 G, det vil si kr 1 198 296 og oppover. Dette samsvarer med inntektene hos begge ektefellene/samboerne der eiendomsskatten skal utgjøre 200 % i forhold til inntektene i denne inntektsgruppen.

Skal de som har minst i inntekter og pensjoner bli straffet med "belønning" som inneholder sponsing av eiendomsskatt hos høytlønte og rike som nesten blir «fritatt» for eiendomsskatt? Det virker slik der høytlønte forventer lavere verdivurderinger av eiendommene sine ved beregning gir mindre eiendomsskatt. Disse utgiftene må dekkes inn og hentes et sted for at regnskapet i statsbudsjettet skal i balanse. Dette gjøres på den enkleste måten der regjeringen utnytter muligheten med å innføre nye lover og forskrifter som gjelder bygging av nye boliger som fører til økte kostnader for den eller de som bygger nye boliger. Det vil si nye minstekrav til isolering av grunn, yttervegger og tak. I tillegg økt forbruksavgift, tidligere kalt "el-avgift" ved levering av strøm. Da har staten gjort en genistrek ved å slå to fluer i en smekk og late som om ingenting har skjedd.

En ting er sikkert og det er at de høytlønte med inntekter over 12 G, det vil kr 1 198 296 skal betale mesteparten av gildet ved utregning av eiendomsskatten.

Spørsmålet er som følgende: Hvilken inntektsgruppe som har råd til å bruke flere biler, sportsbiler og bobiler som gir økt forbruk og forurensning av miljøet omkring seg, og i tillegg har store og dyre eiendommer? Dette taler for seg og trenger ikke noe utdyping for å komme fram til svaret på dette spørsmålet.

Ut ifra opplysningene som fremkommer i innlegget er det helt riktig at høytlønte arbeidstakere i denne inntektsgruppen med inntekter over 12,00 G, det vil si inntekter over kr 1 198 296 skal betale dobbelt eiendomsskatt. Noe annet er det ikke snakk om fordi lavtlønte arbeidstakere skal slippe å betale eiendomsskatt og sponse de høytlønte arbeidstakere som blir «fritatt» for eiendomsskatt. De høytlønte slipper å bekymre seg for betaling av eiendomsskatt, fordi de mener at eiendomsskatten ikke skal gjelde for dem med høye inntekter. Høytlønte med sine medsammensvorne med inntekter over 12,00 G, det vil si inntekter over kr 1 198 296 må ha det klart for seg at dette forklarer alt som gir en god dokumentasjon på saken om eiendomsskatt.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags