Slutt med forskjellsbehandlingen

Asylsøkere utsettes i dag for en forskjellsbehandling i arbeidsmarkedet som grenser mot diskriminering. Asylsøkere som snakker dårlig norsk slipper ikke til i arbeidsmarkedet på samme måte som sesongarbeidere.

Asylsøkere utsettes i dag for en forskjellsbehandling i arbeidsmarkedet som grenser mot diskriminering. Asylsøkere som snakker dårlig norsk slipper ikke til i arbeidsmarkedet på samme måte som sesongarbeidere. Foto:

Av
DEL

LeserbrevAsylsøkere som bor i Vestvågøy får ikke jobbe før de kan norsk. Samtidig oversvømmes regionen med sesongarbeidere som heller ikke snakker norsk. Hvorfor behandles folk forskjellig, undrer Sverre Kleivkås i Venstre.

- Jobb er den beste språktreningen man kan få. Å kunne jobbe betyr at man lærer seg språk tidlig, sier Sverre Kleivkås. Han er 3. kandidat på listen til Vestvågøy Venstre. Han mener det er både pussig og forstemmende at en gruppe mennesker som er invitert til regionen som innbyggere effektivt blir utestengt fra arbeidsmarkedet.

Rohat Ali, som også står på Venstres liste, er et typisk eksempel på hvordan ankomsten til Norge arter seg for asylsøkere med dagens system. Han bodde fire år i Norge før han i sommer omsider fikk sin første jobb. Kjedsommeligheten og ensomheten var hans faste følgesvenn i tiden før det. Dette er drepen for en ung mann i sin beste alder som både har energi og arbeidslyst.

Slipp innvandrerne til

- Rohat er en av mange unge asylsøkere i samme situasjon. De er kasteballer i systemet og blir stuet vekk på en hybel for å ikke være i veien. Sakte men sikkert blir de sprø av ensomhet og kjedsomhet, sier Sverre Kleivkås.

Rohat ønsker ikke selv å stå frem med sin sak. Han kommer fra et land der det å fremme kritikk mot systemet kan være farlig. Av den grunn fronter Sverre Kleivkås saken for ham og hans likesinnede.

Mange er fagfolk

Sverre mener det er ille at vi i Norge ikke klarer å ta bedre vare på disse menneskene. Han peker på at mange av dem som kommer er fagfolk som kan en rekke yrker hvor det i dag er mangel på arbeidskraft i Lofoten.

Asylsøkerne legger naturligvis merke til at folk strømmer til landet fra hele Øst-Europa for å jobbe. Ingen spør disse folkene om de kan snakke norsk. De får bare jobbe, fordi de kan en jobb. For asylsøkerne er det et krav fra systemet om at de må snakke norsk først.

Grenser mot diskriminering

- Systemet er for rigid. Dette er en forskjellsbehandling som grenser til diskriminering av en gruppe svært ressurssterke personer, sier Sverre Kleivkås. Han mener det er på høy tid at systemet blir revidert. Han mener kommunen trolig kan legge til rette for at disse personene kan komme ut i jobb tidligere.

- Asylsøkerne selv synes det er blodig urettferdig at de henvises til nederste trinn på den sosiale rangstigen, selv under tilreisende sesongarbeidere. De vil gjerne bidra og være en del av samfunnet, men blir tvunget til passivitet, sier Kleivkås.

Starter med utenforskap

- Det er drepende kjedelig for disse unge asylsøkerne å sitte fire år på hybelen sin med støtte fra Nav før de får begynne å jobbe, sier Sverre Kleivkås. Dette er den verste integreringsstrategien samfunnet kan ha. Disse guttene starter livet som norske borgere med utenforskap.

I kommende kommunestyreperiode kommer Venstre til å ta til orde for at kommunen må slutte å forskjellsbehandle innvandrere i arbeidslivet og legge bedre til rette for at jobb blir brukt som en aktiv del av integreringen for de som både kan og vil jobbe.

Godt valg.

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags