Vi er den generasjonen som stod sammen og bekjempe viruset, det er noe vi skal fortelle den generasjonen som kommer etter oss

Av
DEL

Leserbrev 1 mai – arbeidernes internasjonale kampdag. En dag gitt til oss av våre fagforeningskamerater gjennom kamp for et felles mål om et liv i likeverd og solidaritet. En dag vi marker ved omtanke, i solidaritet og samhold ved å heise flaggene høyt, ved å gå sammen i tog med bannere hengende mellom oss, samtidig som kampropene runger i alles øre både øst og i vest – men ikke i år. For i år er alt annerledes..

Før første gang siden krigens tøffe dager skal vi ikke gå i tog sammen. Det er ikke bare det å gå i tog vi i år ikke skal gjøre sammen, det er mange ting vi skulle ha gjort sammen, som vi nå har måtte både utsette å avlyse. Hele Norge har fått kjenne på denne situasjonen vi nå står midt i. Flere hundre tusener av befolkningen er eller har vært permittert, flere har måttet ty til hjemmekontor, bedrifter har måtte stenge - som igjen har ført til at mange har gått konkurs. Elever og studenter har hatt hjemmeundervisning, lærlinger har måttet utsette den lenge etterlengtede fagprøven. Utallige har fått utsatt, på ubestemt tid, eller avlyst timeavtaler, som for eksempel på sykehus o.l. Store sammenkomster som konserter og festivaler er avlyst. Årets russefeiring blir heller ikke som planlagt, og det ser ikke ut for at sommerferien blir det heller. Norge har vært i lockdown, og er delvis enda i lockdown, beklageligvis er det usikkert på hvor lenge denne situasjonen kommer til å vedvare.

Hverdagen de siste ukene ha bestått mye av usikkerhet og redsel. Restriksjonene har vært mange, og er fortsatt mange selv om noe har blitt lettet på. Befolkningen har måttet svelge tungt og holdt pusten mange ganger, frustrasjonen har vært og er stor.

Fagforbundets slagord er OSS – omtanke, solidaritet og samhold. Dette kunne nesten ikke passet bedre enn det, det gjør nå. Takk til dere som har vist omtanke ved å holde dere hjemme for å ikke spre smitten. Takk til dere som har stått fremst i frontlinjen og kjempet en usynlig, men like vel så synlig kamp, som ikke bare har utsatt seg selv, men også deres nære og kjære. Takk til alle dere som har holdt Norge i gang!

Jeg vil også benytte anledningen rette en ekstra takk til ungdommen «i disse koronatider», for som Beint Høie sa her for noen dager siden er dere, vi, blitt litt glemt i alt dette. Det å ikke få se vennene sine på lange tider er vanskelig, det vet jeg. Det å gå den uvissheten som vi nå har gjort, er en byrde som vi absolutt ikke skulle være nødt å bære, men som vi bare nå må bære. Våren og sommeren som mange av oss har lengtet så kjært etter, og kanskje planlagt i minste detalj, blir nok ikke slik vi hadde håpet og forventet.

I mange øyne er nok dette en fattig trøst, men noe vi kan ha i bakhodet og til ettertanke;
Vi er den generasjonen som stod sammen, viste omtanke solidaritet og samhold, og slik var vi med på å bekjempe viruset, det er noe vi skal fortelle den generasjonen som kommer etter oss, og det skal vi fortelle med stolthet! For slik er det, selv at dette har vært en annerledes og tung tid, har vi enormt mye å være stolte av. Vi er enda ikke i mål, på langt nær, men vi er et godt stykke på vei. 2020 var for mange av oss det som skulle bli det store året, året med mange forventinger, drømmer og ambisjoner, slik blir det dessverre ikke - men! Det kommer en tid, en «ny» tid, en tid vi skal nyte, en tid der vi skal vise enda mer omtanke, solidaritet og samhold. For sammen er vi sterke, og sammen skal vi oppnå det utrolige! Kjære ungdommen, atter en gang takk. Takk for det dere gjør!

Gratulerer med dagen!

Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags