Widerøe ønsker alle velkommen på (kort)banen 

Av

-Vi har vært alene på banen altfor lenge. 

DEL

LeserbrevLofoten har et udekket transportbehov. Ordførerkandidaten fra Venstre stiller noen interessante og prinsipielle spørsmål som kan være spennende å diskutere i sitt innlegg Widerøe må komme på (kort)banen

Beslutningen om ny storflyplass i Lofoten er det andre enn Widerøe som skal ta. Det er likevel et betimelig spørsmål som representanten stiller; bruker vi historien til å speile fremtidens behov?

Widerøe er helt overbevist om at fremtidens kortbanenett skal betjenes av fly som bruker strøm eller hydrogen som energikilde. Disse flyene vil sannsynligvis kreve korte baner og allerede med de politiske signaler som gis vil kutt i avgifter på disse flyvningene alene gi en prisreduksjon på over 40%. Muligheten for kommersiell utvikling av disse rutene er stor, uten at det kreves store investeringer i dagens infrastruktur. En lufthavn som Røst kan gjerne være den første som tar denne nye teknologien i bruk.


Små flyplasser med korte landingsstriper kan med ett være et konkurransefortrinn, fremfor en ulempe, for de mange lokalsamfunnene som har dette som viktigste transportåre. Troen på at fremtiden er grønn og elektrisk er noe vi deler med Venstre. Vi er imidlertid bekymret for at Kortbanenettet dør mens vi venter på utviklingen. Elektrifisering av luftfarten går for sakte, og det haster å få på plass en flytype med lavere driftskostnader og bedre rammebetingelser. Med dagens politisk vedtatte avgiftsregime blir det stadig mer krevende å fly korte ruter med små fly med en akseptabel lønnsomhet. Å videreutvikle kommersielle kortbaneruter er tilsvarende svært vanskelig.


Siden 2015 har avgiftene på kommersielle kortbaneruter steget med over 70%. I praksis betyr det at dersom du kjøper en billett mellom Leknes og Tromsø, går mer enn 400 kroner til skatter og avgifter hver vei. I 2018 var de fleste av de kommersielle kortbaneruter ulønnsomme. En kombinasjon av høy oljepris og et høyt avgiftsnivå ble en giftig kombinasjon som viste svært godt på bunnlinja da regnskapet for 2018 skulle gjøres opp.


Resultatet er rutekutt. Dette kan knapt være noe nytt for Venstres representant. Det man vil ha mer av gir man avgiftsreduksjoner, det man vil ha mindre av gir man avgftsøkninger. Politikk virker. Resultatet er at dagens avgiftsregime gir høyest avgift på små fly på korte strekninger i Norge, og har bidratt sterkt til at Widerøe har måttet kutte over 12 % i våre kommersielle kortbaneruter de siste årene for å få en akseptabel lønnsomhet.


Så til problemet. Lofoten har et utdekket transportbehov, hvordan løser vi det? Det er to måter å få utviklet flere ruter i Lofoten på kort og mellomlang sikt. Den ene måten er ved å sørge for stabile rammebetingelser som gjør det mulig å få til lønnsom drift. Da kan vi som flyselskap, og andre flyselskap, etablere ruter og flere avganger. Med dagens rammebetingelser er dette svært vanskelig og vi frykter at det blir enda verre i fremtiden. Akkurat nå ligger det et forslag ute til høring om å øke mva satsen på flyreiser til 25%. Det vil i så fall bety nok en kraftig avgiftsøkning, som igjen sannsynligvis vil gi ytterligere rutekutt.


Den andre muligheten er at flere ruter blir tatt inn i anbudssystemet. Systemet med norske anbudsruter ble etablert i erkjennelsen av at markedet alene ikke kunne sørge for en akseptabel transportstandard for de mange distriktskommunene med liten flyplass. Dagens rammebetingelser gjør at markedet klarer stadig mindre alene. En mulig løsning er at flere ruter tas inn i anbudet og at det ytes tilskudd til den operatøren som flyr disse nye rutene og ekstra avgangene.


Felles for begge løsningene er at nøkkelen ligger hos politikerne og staten, ikke hos Widerøe.

Noen vil kanskje hevde at Widerøe på reint idealistisk grunnlag burde fløyet disse rutene med tap. Som en av Nord Norges største arbeidsplasser og Norges eldste flyselskap, har vi imidlertid ansvar for å sikre en fortsatt trygg arbeidsplass for våre 3000 medarbeidere. Vi er også avhengig av å sikre tilstrekkelig lønnsomhet slik at vi kan få på plass det nødvendige teknologiskiftet som vi vet kommer om kort tid.


Dersom Zimmermann og Venstre ønsker å kjempe for kollektivtransport-tilbudet i distrikts-Norge, så ønsker vi dem hjertelig velkommen til det. Den sikreste måten å få til endring er gjennom dialog med egne partifeller på Stortinget og den regjeringen som Venstre selv er en del av. Både for å få en fortgang i elektrifisering av Kortbanenettet i Norge, men også for å sikre en akseptabel transportstandard i Distrikts-Norge frem til vi er i mål.






Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags