Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Personer med demens må få aktivitetstilbud som er tilpasset deres behov og interesser. Det er lovpålagt at alle kommuner skal ha et slikt tilbud, men i vår kommune er det likevel altfor få plasser.
Derfor spør vi politikerne som stiller til valg i høst om de vil støtteoppretting av flere plasser til denne gruppen av hjemmeboende med demens. I vår kommune har bare 50% av de som har en demensdiagnose et dagaktivitetstilbud. I tillegg er aktivitetstilbudet til de som er påinstitusjon nærmest fraværende.
Slik programmet Demenskoret synliggjorde så godt tidligere i år, bidrar et godt aktivitetstilbud til sosialt samvær, tilhørighet og mestring for personer med demens. Passivitet og inaktivitet kan fremskyndesymptomutviklingen hos demenssyke. Dagaktivitetstilbud kan, sammen med hjemmetjenester, utsette innleggelse i sykehjem. Et godt aktivitetstilbud bidrar også til å ivareta og avlaste pårørende.
Demenskor kan passe for dem som er glade i å synge, men ikke alle.
Tilbudene som gis må tilpasses den som skal bruke dem. For en som er fysisk sterk og glad i aktivitet, er ikke kaffestund i en krok på sykehjemmet et attraktivt tilbud. For en som er yngre, er det ofte liteinteressant å bli plassert sammen med mennesker i en helt annenalderskategori. For en som elsker Rammstein, er treff med “sanger fra krigens dager” lite lokkende.
Organiseringen av aktivitetstilbudet bør også være tilpasset pårørendes behov. For eksempel kan det kanskje for noen pårørende oppleves som nyttig med et aktivitetstilbud på kveldstid, fremfor på dagtid.