Med 9,87 av ti mulige poeng toppet Norge i 2019 den årlige demokratiindeksen til The Economist. Bak kommer Island og Sverige. 167 land er med på listen.

Demokratiet er ingen evigvarende tilstand. Demokratiet må vernes om. Makthaverne må kunne ses i kortene, og avgjørelser må kunne etterprøves. Grunnloven er bolverket, og det grunnleggende for å bevare og styrke demokratiet er åpenhet, folkestyre og politisk kontroll.

I et tankevekkende innlegg i siste utgave av Morgenbladet trekker fire professorer og en førsteamanuensis i rettsvitenskap fram åtte endringer i år som presser demokratiske prinsipper «stadig lenger ut over sidelinjen». Da koronapandemien brøt ut 12. mars 2020, ble Grunnloven fraveket for å sette i gang en rekke inngripende reguleringer.

Juristene bak innlegget var da uenige om nødvendigheten. Nå er de samlet bak synet om at det i dag ikke er grunnlag for videreføre manglende eller mangelfull lovbehandling. De peker blant annet på at lovhjemmelen kom på plass først tre måneder etter innføring av karantenehotell. Bruk av munnbind og besøksbegrensninger i private hjem er dessuten dårlig forankret i gjeldende lovgivning.

De peker videre på at flere reguleringsforslag under pandemien ikke er sendt på høring eller har så kort frist som 24 til 48 timer. Det vanlige er tre måneder. Juristene viser til at regjeringen i fjor innrømmet at nedstengningen burde vært forankret i statsråd slik Grunnloven krever i «saker av viktighet». Helsedirektoratets retningslinjer for uvaksinert helsepersonell er en sak juristene mener burde vært forankret i regjeringen fordi den minner om vaksineplikt.

– Det er flere grunner til at vi har regler i Grunnloven for hvordan viktige beslutninger skal treffes: Ulike syn bør komme fram, forhastede beslutninger bør forhindres og Stortinget skal ha mulighet til å kontrollere hva regjeringen gjør i de viktige sakene. Når disse reglene fravikes, svikter noe av fundamentet for den demokratiske kontrollen med regjeringen.

De trekker dessuten fram andre forhold som grunn til å advare, blant annet at Sivilombudets innsynsadgang er blitt begrenset, ny regjering sin mulighet til innsyn i dokumenter fra forrige regjering er snevret inn og pressens rett til innsyn er utfordret.

Handlemåten under pandemien kan ha gode grunner. Landet har stått i en ekstrem situasjon. Det har vært nødvendig å iverksette tiltak raskt i møte med en ny og ukjent situasjon. Folk flest har hatt – og har – tiltro til at handlingene er basert på en pågående helsefare.

Men det er ikke unntakstilstand. Grunnloven gjelder. Den politiske kontrollen -og demokratiske rettigheter – er ikke satt til side, selv om handteringen av pandemien er medisinskfaglig basert. Derfor er det en betimelig advarsel de fem juristene kommer med. Summen av endringer kan fort bli så omfattende at det blir stadig vanskeligere å sette grenser mot inngrep som svekker Stortingets og offentlighetens mulighet til å utøve demokratisk kontroll.