Den glupe nabokatta

Glup: Nabokatta er langt i fra dum, den har full kontroll på hvem som skal slippe den inn og gi den mat til enhver tid.

Glup: Nabokatta er langt i fra dum, den har full kontroll på hvem som skal slippe den inn og gi den mat til enhver tid.

Superenkel forskning viser at dyr vi tidvis opplever som uintelligente, rett og slett viser seg å være smartere enn vi tror.

DEL

I følge forskning.no er det hevdet at intelligens har en sammenheng med størrelsen på hjernen, vel og merke størrelsen i forhold til resten av kroppen. En hest som har en hjerne som veier rundt ett halvt kilo er derfor ikke nødvendigvis mer intelligent enn ei kråke, som veier omtrent like mye.

Ofte tyr vi mennesker til sammenligninger i dyreriket, når vi skal beskrive en persons intelligens. Hvem har ikke benyttet uttrykkene "dum som en sau", eller slengt ut "hønsehjerne" etter noen man synes har opptrådt dumt eller svarer helt håpløst? Men, er det virkelig slik at sauer er dumme og høns er uintelligente?

Et ektepar i Sør-Trøndelag, som var på biltur, stoppet for å strekke på beina i nærheten av et hytteområde. Da de gikk oppover en grusvei kom det en sau med et lam gående i mot dem. Sauen gikk helt bort til mannen, og begynte å nappe han i buksebeinet. Etter hvert skjønte mannen at sauen ville ha han til å følge etter seg. Sauen gikk bort til ei av hyttene og stoppet opp. Mannen hørte plutselig breking, og begynte å grave bort steiner under hytta. Der fant han et lam som satt fast. Etter å ha fått lammet løst, fikk det et godt måltid med melk fra moren, før både sau og lam stakk til skogs. Ekteparet er ikke i tvil om at sauen forsto at de tobeinte var hjelpen den trengte for å berge lammet sitt.

En kvinnelig forsker som ville bevise at høns er mer intelligente en ryktet sier, brukte seks uker på å lære et knippe høner å finne ut hvilke tre av ni beholdere som inneholdt mat. Hønene hun jobbet med opparbeidet seg god hjernekapasitet. De forsto at de måtte stikke hodet ned i en kopp for å finne maten, og at maten kun befant seg noen steder i rommet. I løpet av perioden lærte hønene å ikke bruke tid på å lete i koppene som var tomme. De var med andre ord blitt mer effektive i arbeidet. De lærte seg at når hun hentet dem, var det mat på gang.

Den samme konklusjonen har jeg gjort meg, når det gjelder nabokatta. Det hender at jeg passer den når naboene er borte. Og det er jeg helt overbevisst om at den har full kontroll på.

Til daglig går og kjører jeg forbi nabokatta, der den ligger på taket til naboen bil, uten at den så mye som leer på et øyelokk. Dersom jeg snakker til den, og prøver å få dens oppmerksomhet, ser den bare dumt på meg. Som om den tenker "Hvem tror du at DU er?". Den holder seg i nærheten av sitt eget hjem, og er sjelden å se rundt vårt hus.

De gangene jeg har avtalt å passe den, oppfører den seg imidlertid helt annerledes.

Jeg kan komme hjem fra jobb og finne katta sittende på gelenderet på trappa hos oss. Noen ganger sitter den på trappa til sitt eget hjem, men kommer pilende bort til oss, når jeg kommer gående fra bilen. Med en gang noen går ut fra vårt hus, stiller den seg midt på veien uten for "sitt" hus, akkurat som om den skal fortelle "her er jeg".

Naboen har kodelås på ytterdøra, med tastelyd. Om morgenen, når jeg kommer for å slippe ut katta har den hørt lyden, og kommer luskende mot døra, før jeg har fått åpnet den. Er været for dårlig, hender det at den stopper i døråpningen, kikker i været, snur og går inn igjen. Er været bra stiller den seg opp og ser på meg til jeg har klødd den bak høyreøret, før den rister pelsen på plass og legger ut på dagens opplevelsesferd.

I sommer har jeg brukt mye tid ute i hagen, med bygging av platt og etablering av blomsterbed. Da har det ofte hendt at katta har kommet bort og stilt seg opp å mjaue, eller stryke seg oppetter beina mine. Når jeg spør hva den vil snur den seg mot huset sitt, klar til å gå hjemover. Så spør jeg om den vil inn. Da mjauer den og begynner å løpe mot inngangsdøra. Der setter den seg ned og venter på at jeg skal låse opp ytterdøra, og har fått åpnet mellomdøra slik at passasjen er fri, før den piler inn. Når jeg kommer inn står den ved matfatet og venter på servering.

Nylig begynte eierne med en ny type kattemat, og jeg var litt usikker på om den skulle ha kokt fisk eller det nye foret. Litt sånn ut i lufta spurte jeg hva hun skulle spise i dag, hvorpå katta stilte seg på bakbeina og brukte snuten til å løfte på ei eske som sto plassert på en stol like ved matfatet. I eska viste det seg at det nye foret lå. Nå kan jo du si at dette var rent tilfeldig, og det kan jo hende. Jeg velger likevel å tro at det skyldes at katta er glup nok til å forstå hvem den skal forholde seg til til enhver tid, og at den på ett eller annet vis skjønner hva jeg sier.

Til vi ses igjen, ha ei fin helg!

Mjau!

PS! For ordens skyld: Øverst på zoolog Petter Bøckmans liste over intelligente dyr finner vi delfiner.


Artikkeltags

Kommentarer til denne saken