Mikhail Gorbatsjov var en venn i 30 år og er nå borte fra vår planet. Han var kanskje mer venn for meg enn jeg var for han. Jeg besøkte han riktignok et par ganger i Moskva med fredsprosjektet, reiste på turne gjennom Norge-Norge med han og hans kone Raisa og hadde paret på besøk hjemme i Lofoten. Han hadde naturligvis mange venner, så i dag, når han er borte, er det mange som er berørt.

Folk vil huske han for de store tingene han som statsmann utrettet, men jeg kommer til å huske de små tingene som gjorde han menneskelig, de sjeldne bildene få mennesker fikk se.

De beste bildene var når han var sammen med Raisa.

Bildet av han når hans latter runger over spisebordet, bildet av han og Raisa som kommer subbende inn til meg i slåbroker på hotellet i Harstad for å se på dagens program, hvor han spør «hvem må jeg spise med i dag?».

Han skal holde tale der og der og han skal legge krans på den ukjente soldats grav, og hun skal besøke en planteskole, hvor psykisk funksjonshemmede jobber. Bildet av omsorg de viste overfor min lille sønn.

Bildet av Raisa som stopper bilkortesjen langt ute på landet på vei til Lofoten, hvorpå jeg løper fram til parets limousin og spør hva problemet er. Raisa peker på Lofotprogrammet og spør «Scott, det står her hvor vi skal bo: hva er en «roorbuu»? Det er et hotell, ikke sant?»

Bildet av Gorbatsjov i spisestua som forteller vitser og spontant synger duett med Arja Saijomnaa mens vennen Robert akkompagnerer på trekkspill. Bildet av Raisa på en liten kolonialbutikk som holder opp en ullstillongs og spør min kone om hun tror de ville passe Gorbatsjov. Bildet av Gorbatsjov som bryter opp møtet med journalister på Borg og løper ut for å hilse på ventende skoleelever, hvor han poserer med russelue på hodet.

Under lua er mannen med fødselsmerket, samme mannen som åpnet Sovjet og endte den kalde krigen.

Jeg har forelest i 20 år i Russland og har måttet skjule min beundring for denne mannen blant hans landsmenn, for de gir han skylden for Sovjets oppløsning og elendigheten som fulgte.

Vesten vil huske han som en av historiens største statsmenn, og unge mennesker fra Vestvågøy i Lofoten, som ikke er helt unge lenger, vil huske han som årets æreruss.

Les også

Da Gorbatsjov og storpolitikken kom til Lofoten: – I 30 år var han en politisk guru og venn for meg