Det er liten tvil om at gatelys-slukkinga i Vestvågøy, eller mer presist opphør av betaling av strømregninger, gjør fryktelig vondt.

Både for politikere og administrasjon.

I tillegg til det helt åpenbare, som går på bolyst og mest sannsynlig trafikksikkerhet, er det en sterk symbolikk i å slå av lys. Ordet "lyseslukker" er utelukkende negativt.

Veien fram til det vedtaket som ble fattet i fjor høst har vært lang og kronglete. Fra å betale strømregningen til lyslagene uten videre formaliteter, gikk Vestvågøy for tre år siden over til en modell der lyslagene måtte forskuttere strømmen, for så å få den refundert. Det ble også stilt krav om organisering og dokumentasjon av teknisk standard og ansvar.

Det skapte en hel del frustrasjon, og årsakene til den var sammensatt. En ting er at lyslagene ble dannet for så mange år siden at ansvar, dokumentasjon og HMS knapt var noe tema. Å skulle stille seg som garantist for at stolper og armaturer fra 1972 eller 1985 oppfyller dagens krav var ikke så fristende. I tillegg kommer det faktumet at det bor langt færre folk langs de veiene der folk innbyggerne satte opp lysstolper for 30 og 40 år siden. Altså færre hender og færre lommebøker. Vedlikehold og pæreskift har hele tiden vært lyslagenes ansvar.

At flere satt med en følelse av å ha blitt utsatt for litt urimelig tilbakevirkende kraft, er derfor ganske naturlig.

Noen rigget lyslaget etter ny standard, mens andre lot det være mørkt. Nå er skruen strammet ytterligere, og regimet ingen støtte, i hvert fall ikke til E10, fylkesveier og privatveier.

For kommunens største parti, Senterpartiet, er nok dette smertelig. Det er særlig i distriktene det blir mørkt, selv om det også blir en og annen mørklagt gatestubb i boligfeltene også.

Vi blir overrasket om det ikke blir en ny runde om gatelys denne høsten, for det er først nå innbyggerne for alvor merker vedtaket. Betaling av strøm gatelys for andre veier enn de kommunale opphørte 1. juni, og det er nå høstmørket kommer.

Oppi det hele fikk man også spørsmål om råderett over stolpene som en ny problemstilling, inn fra sidelinja. Det er nemlig attraktivt å henge fiberkabler i lysstolper der det er spredt bebyggelse, og her vil vi nok få se konflikter rundt rettigheter.