Gå til sidens hovedinnhold

Derfor må kulturmiljøet i Henningsvær fredes

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Henningsvær er unik. Og nettopp det at vi er unike, gjør oss populære. Hva er det unike?

Det er hele miljøet; hus, gater, brygger, torget, kaiveien, fiskebrukene, variasjonen i næringene, butikker og kafeer. Og vi som bor her.

Hva gjør vi for å bevare dette miljøet som mange vil bo i og enda flere vil besøke?

Er det å oppheve flest mulig restriksjoner og regler, eller er det å legge bånd på investorer og utbyggere.

Turisme skaper arbeidsplasser og omsetning. Grunnen til at turistene kommer, er kulturmiljøet.

Endrer vi kulturmiljøet sager vi over greina vi sitter på.

Det blir høna og egget; turismen er avhengig av kulturmiljøet, kulturmiljøet er under press og dette presset fra investorer og utbyggere er med på å endre kulturmiljøet. Og det vil påvirke strømmen av turister.

Regulering eller fredning.

Henningsvær er regulert med en kommunal reguleringsplan, vedtatt i 2008. Planen deler Henningsvær i tre soner med forskjellig strenghets-grad. Det er verd å merke seg at i den strengeste sonen, stilles det krav til at oppussing, restaurering eller nybygg ikke skiller seg fra slik det var før arbeidet startet, nettopp for å hindre en utarming av miljøet.

Dette vil i de fleste tilfeller være dyrere enn å velge moderne løsninger. Kommunens reguleringsplan sier ingenting om hvordan denne merkostnaden på eiers hånd skal finansieres.

Det følger ingen penger med den kommunale reguleringsplanen.

Reguleringsplanen var forutseende, fordi politikerne allerede i 2007 - 08, så at utviklingen var i ferd med å gå i feil retning. På et tidspunkt var det planlagt opp mot 1500 overnattingsplasser i lille Henningsvær, - hvis alle prosjekter var blitt realisert.

Hva hadde da vært igjen av stedet? Ettertraktet? Neppe.

Det sies fra enkelte politikere at reguleringsplanen kan endres mens kulturmiljø-fredningen varer «evig». Men tiltak som gjøres i dag under reguleringsplanen, varer også evig. Se bare på alle sprengningsarbeidene rundt i Henningsvær om dagen.

Planen for Kulturmiljøfredning har tatt høyde for at det er og vil være en utvikling i Værret. Ja, den varer «evig», men den stopper ikke utviklingen. Nettopp fordi den har en så lang tidshorisont, er det lagt inn klausuler som nettopp skal hindre at Henningsvær stagnerer.

Videre er forslaget til fredningsplan på flere punkter løsere og mer fleksibel enn reguleringsplanen.

Riksantikvaren har kjørt en åpen prosess med vekt på dialog. Det har vært holdt en-til-en møter fra høsten 2019 til sommer 2020. Dette har mange benyttet seg av og etterhvert fått svar på sine spørsmål. I tillegg har RA hatt jevnlige møter med referansegruppen, bestående av innbyggere og politikere fra Henningsvær gjennom hele prosessen.

Ved en kulturmiljøfredning vil det være naturlig å harmonisere reguleringsplan og fredningsplan.

Dessuten: Med fredningsplanen for kulturmiljøet følger det penger fra Riksantikvaren.

Langsiktighet.

Kommunens reguleringsplan er til enhver tid avhengig av det politiske flertallet i kommunen.

Den kan revideres når det er et flertall for det. Et flertall som kan være borte ved neste valg. Kommunepolitikerne har så langt sett det som nødvendig å beholde reguleringsplanen og ikke fikle med den. Det har gitt trygghet for innbyggere og næring, når man vet hva man skal forholde seg til.

Det er denne langsiktighet som fredningsplanen viderefører. Det gir oss i Henningsvær en trygghet om at dette unike stedet i store trekk vil beholde sin «personlighet».

Henningsvær trenger en kulturmiljøfredning!


Cecilie Haaland

Andreas Hjelle

Lutta Enevold

Thorbjørn Enevold

Hilde Hovde

Vidar Lysvold

Stein Tore Fredriksen

Wenche Tiedeman

Terje Eggen

Svein I. Pedersen

Annika Wiström

Aurora H. Stenersen

My Enevold

John Stenersen

Arne B.Grønningsæter

Gøril Nyberg

Rune Hansen

Mats Alfsen

Mette Paalgard

Jeanette Nystrand

Kommentarer til denne saken