Gå til sidens hovedinnhold

Det å med jevne mellomrom tenke over hvor mange nærkontakter man faktisk har hatt siste uken, kan være en nyttig øvelse for alle

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

Denne uka gjorde Lofotposten et eksperiment sammen med Vågans kommuneoverlege Jan Håkon Juul. En av våre ansatte sa seg villig til å være med på et eksperiment, som hun ble overrasket over at viste seg å være smittesporing. Dette gjorde vi for å vise hvordan smittesporing faktisk foregår. Men også for å bidra til en bevisstgjøring rundt hvor mange nærkontakter en person har, som lever et normalt familieliv og følger myndighetenes anbefalinger.

Det er vanskelig å holde styr på alle anbefalingene og forbud og påbud i disse tider. De varierer også fra sted til sted med smittesituasjon. Per i dag er anbefalingen fra myndighetene at man holder en meter avstand til alle man møter. Men er man nærmere en annen person enn to meter i mer enn 15 minutter, er man per definisjon blitt en nærkontakt.

Klarer du å holde styr på egne nærkontakter om du skal gå ti dager tilbake i tid? Det er ikke nødvendigvis bare enkelt, men det må man dersom man faktisk får påvist korona. Det å med jevne mellomrom tenke over hvor mange nærkontakter man faktisk har hatt siste uken, kan derfor være en nyttig øvelse for alle. Det kan også gi en aldri så liten aha-opplevelse. Mange av oss treffer nok flere mennesker innenfor to meter enn hva vi kanskje tenker over, selv om vi følger alle regler etter beste evne.

I Lofoten har vi i høst vært særdeles heldige så langt, med svært lite smitte. I de tilfellene man har fått lokalt, er inntrykket at man også har hatt oversiktlige smittesituasjoner og god kontroll på nærkontakter som har blitt satt raskt i karantene. Det har effektivt hindret spredning så langt.

Null smitte vil være en tilnærmet umulighet dersom man ikke stenger ned landet helt, og det ønsker vel de færreste. Som Juul påpeker: - Smittevernreglene vi har nå skal være forebyggende. Vi skal ikke stoppe all smitte. Da vil vi ikke klare å ha et normalt liv, vi vil ikke klare oss psykososialt. Det ville blitt veldig tungt å bære, så lenge som vi har holdt på. Det er tungt nok slik det er nå.

Bare tanken på at man kan være smittebærer og viderefører smitte til andre er ubehagelig. For mange er det dessverre også skam og skyldfølelse knyttet til å bli smittet av korona, selv om man ikke har gjort noe galt. Viruset kan ramme vilkårlig, man kan være uheldig selv om man tar aldri så mange forhåndsregler.

Men i verste fall kan skam og skyld føre til at folk som føler seg syke ikke blir testet, eller at nærkontakter ikke blir oppgitt ved smittesporing. Det kan få alvorlige følger, for da oppstår det fort situasjoner hvor en ikke får kontroll over smitten.

Kommentarer til denne saken