Det er skyggen som definerer ansiktet

Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå er det nedtelling i Amerika, mitt hjemland en gang for lenge siden. Alle venter spent på valgresultatene, både over there og her i nabolaget. Faktisk hele verden har fulgt med meningsmålingene, om man bor i Virginia eller i Vladivostok - kampen mellom to imperier, nesten som en Star Wars film - de med røde caps og håndpistoler i nattbordskuffen og de som ennå tror på anstendighet og moralsk ansvar.

Om jeg har bodd og jobbet som kunstner hele mitt voksne liv i Norge, så trekkes ufrivillig mitt fokus (og uvilkårlig min forlegenhet) mot det landet jeg en gang bodde i. Man kan tenke seg hvordan Thomas Mann følte seg i Zürich elle Bertolt Brecht i Los Angeles i 1933, etter Riksdagsvalget i Berlin, da de hørte over kortbølgeradio en øredøvende tirade fra deres nyvalgte leder i Berlin. Stemmens vulgaritet må ha utløst en ubeskrivelig avsky og forlegenhet. Jeg kjenner følelsen. Den følelsen rammer mange av oss eks-amerikanere som ser sitt hjemland fra avstand og sammenligner hvordan andre statsledere på kloden oppfører seg.

Dette skrev jeg for nøyaktig 4 år siden, før valget som overrasket og forandret verden. Det utenkelige skjedde den gangen. Det skjer ennå daglig, rett opp til selveste valgdagen. Verden smittes av en pandemi og skakkjøres av en vulgær reality show-vert. Trumps periode i det Hvite hus ble en såpeopera med et surrealistisk manus - korrupsjon, konspirasjon, intervensjon, bespottelse av verdens nasjoner, institusjoner og statsledere. Listen over skandalene er så lang at man glemmer halvparten. Ja, man glemmer de daglige avisoppslagene og de sjokkreaksjonene. Tiden gjør det med hukommelsen. Spørsmålet er om folket i det gamle hjemlandet tyr til fornuft eller om de vil gjenoppleve en ny episode av den nederste ringen i La Divina Commedias, at de vil realisere Georg Santayanas ordtak («Den som glemmer historien er dømt til å gjenta den»). Faktum er at nesten halve befolkningen husker fortiden og nettopp vil – med hånden på hjertet - gjenoppleve den. Dette faktumet er mer skremmende enn mannen de støtter.


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken