Gå til sidens hovedinnhold

Det har vært mørke daga i lysets by

Lofoten på lørdag

- Har du tatt test før?

Dama i luka på teststasjonen i Svolvær virket nesten litt overrasket. Det er første gang jeg må ta en koronatest.

En kollega blir tilkalt for å forklare og instruere – pinne i halsen først, gjennom nesen etterpå. Telle til ti.

Hele årets mentale og fysiske ubehag manifesterer seg så i en følelse av å bli klødd på innsiden av hodet.

Ti sekunder senere må jeg noe fortumlet få start på bilen og dra hjem for å vente. Den hyggelige betjeningen i luka ønsker god bedring. Det ser litt ut som de er litt lei av å kjøre pinner opp i nesen på folk nå – lei av det hele de også. I så fall forstår jeg dem godt. Det er nok nå.

Det er dagen før regjeringen skal holde enda en pressekonferanse. Lette på tiltak, formane, advare – og også erkjenne at massevaksineringen kan bli forsinket.

I et pandemi-stille Svolvær en mandag formiddag er vi noen få i køen for å teste. En lei hoste har brakt meg hit. Ute er det sol – inne i bilen funderer jeg på hvor jeg egentlig har vært de siste to ukene.

Som det knallharde rockebandet fra Vågan, «Nord mot Nord», sier det – det er «mørke daga i lysets by».

Spørsmålene fra legesenteret var rutinemessige, men mange. Hadde jeg vært utenfor Vågan? Jeg hadde krysset grensa til Vestvågøy tilsto jeg. Umiddelbart fryktet jeg en av mine få pandemivenner kom til å angre på at vi bestilte tapas levert på døra i Borge. Maten var god og måltidet hyggelig. Men ikke verdt korona.

Spørsmålene rundt håndteringen av covid-19 er også mange. Onsdag la koronakommisjonen fram sin rapport. Den er til dels knusende. Der kommer det fram at myndighetene ikke var forberedt da covid-19 kom til Norge og kaller det en alvorlig svikt. Det var ingen beredskap eller forberedelser på strenge smitteverntiltak.

Rapporten refser også regjeringen for å ikke ha nok smittevernutstyr. Lagrene sto tomme. I Vågan raste kommunelegen mot firmaer som solgte smittevernfrakker til blodpris, samtidig som frivillige sydde munnbind og lagde visir den første tida.

Det er virkelig sant at penger alene ikke gjør deg klok. Det er Norge i mars i fjor et bilde på.

Det manglet planer for importsmitte i fjor høst. Kommunene ble ikke godt nok involvert. Tidspresset ble unødvendig stort før man stengte ned og det ble kavet i kulissene. Lista er lang og den er alvorlig. Selv om konklusjonen er at håndteringen samlet sett har vært god, er dette særdeles dårlig nytt for Erna Solberg.

På regjeringens vakt greide man altså ikke å være forberedt på den mest sannsynlige nasjonale krisen.

I Lofoten virker håndteringen å ha vært god – midt oppe i til dels kompliserte og strenge regler, også med lite smitte i regionen. Kommunene fikk ifølge kommisjonens leder Stener Kvinnsland mye større oppgaver enn de var forberedt på – lenge måtte de se på pressekonferansene de også for å orientere seg.

Tiltakene har rammet skjevt. I Lofoten har smittetrykket vært lavt, samtidig har regionen også greid å unngå store smittebølger både ved flaks og aktive grep.

Men nå lettes det altså igjen opp. Fra to til en meter. Litt flere kan møtes. Kjøper du en toast, kan du få handle en utepils. Flere tilbud kan åpne.

Likevel er det langt igjen til en helt normal hverdag i et år som har forandret mye. Relasjoner som endrer seg, kolleger du ikke ser lenger, vennskap som forsvinner fordi en ikke ses som før – før alt er annerledes. Tilbud som ikke er der lenger. Artister som gir opp, kafeer som stenger.

Kommisjonen peker på at restriksjonene har vært en spesielt stor belastning for de barn, unge, institusjonsbeboere og de som bor alene. Forskjellene kan bli større. De svake svakere, de dårligst stilte enda verre stilt og de ensomme mer ensomme.

Å stable på beina hverdagen etter krisa blir en enorm utfordring. Den vil koste både penger og handling fra dem som skal styre etter valget i september. Valgkampen vil handle om hvem som best løser den oppgaven – og hvordan det har gått så langt.

Testen mandag ettermiddag gjør meg litt nervøs. En koronasmittet journalist i lokalavisen – med flere titalls saker om smitte, tiltak, formaninger, advarsler. Det ante meg at jeg kanskje ikke hadde vært nøye nok overalt.

Etter å ha oppdatert nettsida ti ganger popper plutselig svaret opp, halvannen time før Erna Solberg går på podiet. Analysene ved laboratoriet i Bodø viser negativt resultat.

Det er selvsagt en lettelse.

Jeg mistenker likevel å være infisert av en stadig tiltakende matthet. «Alt blir bra» sa alle til barna i fjor – hadde de visst hvor omfattende og langdrygt det ble ville de kanskje ikke greid å være like optimistiske.

Alt har så langt ikke blitt bra og langt fra alt ble håndtert bra av de aller mest voksne av dem alle. Det gjenstår mye enda å ta tak i.

I mellomtiden er det vår i vente. Det gir i alle fall håp om en lettere og lysere hverdag.

Kommentarer til denne saken