Om få dager offentliggjør Fiskeridirektoratet på sine nettsider årets tildelinger fra Havbruksfondet til de kystkommuner som er registrert med oppdrett av laks, ørret eller regnbueørret.

I løpet av oktober vil det drysse noen millioner inn i kommunekassene også her i Lofoten, faktisk mer enn det har gjort tidligere år. Visste en ikke bedre, kunne dette synes som strålende. Mange ville være tilfreds med de milde gaver som en tross alt får fra oppdrettsnæringa. Saken er bare den at tildelingene skulle ha vært så mye, mye større. Sagt i klartekst innebærer årets fordeling fra Havbruksfondet et brutalt ran av kyst-Norge på flere milliarder kroner.

Stortinget vedtok i 2015 å opprette Havbruksfondet der midlene skulle komme fra avgift ved salg av oppdrettskonsesjoner og avgifter på produksjon av laks og ørret. Fra 2017 har kommuner og fylkeskommuner registrert i Akvakulturregisteret fått sine respektive andeler av fondsinntektene, fordelt etter en nøkkel der kommunene har fått mest, stat og fylkeskommuner fikk en mindre andel. I år er denne fordelingsnøkkelen snudd på hodet. Staten grafser til seg mest, hele 75 prosent, kommuner og fylkeskommuner avspises med en mindre prosentandel. Denne fatale endringen skjedde da Stortinget behandlet revidert nasjonalbudsjett i sommer Da ble forslaget på ny fordelingsnøkkel lagt fram og vedtatt med Høyres og Fremskrittspartiets stemmer.

Dette ranet som vi vil kalle det, var godt forberedt. Allerede høsten 2018 sørget regjeringa for å sette ned et utvalg som skulle utrede skattesystemet for havbruk. I november i fjor la utvalget fram sin innstilling, NOU 2019:18.

Det var en delt innstilling. Verdt å merke seg er at utvalgets mindretall besto av representanter fra tunge organisasjoner som LO, KS og NHO. Disse sto sammen i et sterkt ønske om å videreføre ordninga som ga staten 20 prosent av avgiftene ved salg av oppdrettstillatelser, 70 prosent til vertskommunene og 10 prosent til vertsfylkene.

Men flertallet under ledelse av utvalgsleder Karen Helene Ulltveit-Moe gikk inn for å overføre inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner fra vertskommunene og fylkeskommunene til staten, samt innføre en grunnrenteskatt på 40 prosent. Vertskommunene skulle tilfredsstilles med innføring av en produksjonsavgift som skulle tilfalle dem, på visse betingelser. Denne innstillinga ligger til grunn for den nye fordelingsnøkkelen for Havbruksfondet, noe justert etter forhandlinger mellom Høyre og Fremskrittspartiet.

Dessverre er det ofte slik at det som legges fram i diverse NOUer, ikke får den oppmerksomhet som alvoret i innstillingene skulle tilsi. Men når disse videreføres i praktisk, konkret politikk, hender det at konsekvensene blir så graverende at alle må få øynene opp.

For 3 av kommunene i Lofoten innebærer Havbruksfondets nye fordelingsnøkkel et samlet tap på drøye 23,5 millioner kroner, ifølge beregninger som er gjort av konsulenter i de to nordligste fylkeskommunene. Dette tapet – eller ranet – fordeler seg slik:

Vågan:

Tildeling hvis tidligere fordelingsnøkkel ble brukt kr 32.889.111

Tildeling etter ny fordelingsnøkkel « 19.447.103

Ranet av Vågan kr 13.442.008

Vestvågøy:

Tildeling hvis tidligere fordelingsnøkkel ble brukt kr 19.958.349

Tildeling etter ny fordelingsnøkkel « 11.801.233

Ranet av Vestvågøy kr 8.157.116

Flakstad:

Tildeling hvis tidligere fordelingsnøkkel ble brukt kr 4.872.461

Tildeling etter ny fordelingsnøkkel « 2.881.052

Ranet av Flakstad kr 1.991.409

Hvis fordelingsnøkkelen ikke var blitt endret, kunne årets tildelinger fra Havbruksfondet betydd et virkelig markant løft for kommunene i vår region, i likhet med mange andre kommuner langs kysten. Nå blir det derimot å knoge videre under høstens budsjettarbeid, med høvling og kutt på diverse tjenesteområder.

Det trengs et nytt kystopprør! Og det må komme snart!