Like sikkert som at vi får et par dager med varme på sommeren, får vi kaos og uorden på Hauklandstranda. Vi hadde det i fjor, og det kommer i år. Og uansett hvor mye vi legger til rette, er det ikke mulig å dimensjonere for toppene på denne plassen.

Her er det ikke fullt før det renner over. Eventuelt koker over for de som sitter inni bilene.

Men nå skjer det noe, og planleggingen av det nye servicebygget og de tilstøtende parkeringsarealene er ikke et "kanskje-prosjekt". Her er Nasjonale Turistveier og Nordland fylkeskommune inne med penger, noe som i seg selv bærer bud om at dette er tenkt realisert.

De første skissene foreligger, og vi aner konturene av et bygg som blir enkelt og funksjonelt, og som ikke prøver å konkurrere med den fantastiske stranda og omgivelsene. Vi ser også av tegningene at når du befinner deg inne, er alt tegnet med tanke på at du skal se ut vinduene og se mest mulig.

Byggestil og tankegang er ikke ukjent det vi har sett av Nasjonal Turistvei andre steder i landet.

At mange severdigheter i landet vårt har fått ekstra løft av Nasjonal Turistvei er det ingen tvil om, og i tillegg har utviklingen av destinasjonene bidratt til en opprydding som lokalbefolkningen setter pris på.

Samme effekt kan vi håpe på når anlegget på Hauklandstranda står ferdig, for det er ikke til å stikke under en stol at tilstrømmingen har en slagside.

Vi minner om blokkering av vei med den risikoen det medfører, og generelt heft for de som kjører der som har ærender som ikke har med friluftsliv og utfart å gjøre.

At "badebussen" som Nordland fylkeskommune satte opp i fjor sommer ikke kom seg frem på grunn av trafikk og feilparkering sier vel det mest om utfordringene i området.

Nå løser ikke servicebygget og parkeringen alle disse problemene, men det er stort skritt i riktig retning.

hjemmesiden til Nasjonale Turistveier kan man se hva som er bygget og hvordan det er tilrettelagt langs de 18 strekningene som så langt er en del av denne offentlige satsingen på å gjøre landet vårt tilgjengelig for alle.

Universell utforming går igjen, og det som er av fasciliteter er laget slik at de fungerer og tåler hard bruk. I Lofoten, med vår helårs tilstrømming av turister, er dette tiltak som tilfører oss en verdi og øker kvaliteten på Lofoten som reismål.

Det kommer jo en tid etter pandemien, og når alle skal ta igjen det tapte, må vi regne med at tidligere besøksrekorder lever farlig.

Nasjonal Turistvei sparer heller ikke på konfekten når de skal beskrive hva som møter de som kommer hit, og de skriver "Uansett årstid er Lofoten en reise gjennom praktfull natur. Kombinasjonen av hav, spisse alpine fjell, små lune fiskevær og hvite strender med krystallklart vann vil aldri slutte å bergta oss. Mange har oppdaget at Lofoten er minst like vakkert vinterstid. I den arktiske vinteren ligger alt til rette for å se nordlys, et overveldende skuespill av lys og farger."

Godt sagt, og korrekt beskrevet.

Men det krever sitt å være så attraktiv. Det gamle ordtaket "det skal god rygg til å bære gode dager" er like aktuelt den dag i dag.