Men han er i godt selskap med flere som har hatt denne smaken lenge. Det er jo bra at ordføreren er ærlig og sier dette. Men jeg er uenig med han om å vente på en ny arealplan, når det gjelder tomten på nabogården på Klevstad og andre lignende tilfeller.

Hvis han ønsker å vente til ny planperiode må han ha glemt løftene som hans nyinnsatte regjeringen lovet. Om å ta hele landet i bruk. Derfor må han snarest sammen med varaordfører få avtale med fylke, stortingsgruppe og regjering om møte, og minne dem om valgløftene. Skal bygdene bestå og vokse må det også bo mennesker der. Alle vet at en valgperiode gjelder bare fire år. Det er langt fra sikkert at dere har den samme mulighet neste periode å tale til deres egne i makt posisjon, og det er sikkert andre mere tungtveiende saker å kan ta opp på en slik reise.

Jordvern

Da jeg var en liten guttunge ble alle jordene slått med ljå. Alle gresstuster ble slått ved steiner, gjerder og bratte bakker. Slik er det ikke i dag med moderne slått utstyr og store vogner. På disse stedene hvor det naturlig ikke går an å høste med moderne utstyr, må det vel være en velsignelse og heller bygge en bolig, hvor det følger liv med, og som ikke skaper problemer hva jordvern angår, da disse områdene likevel vil ligge brakk.

I 1975 ble det vedtatt i Stortinget at en bonde skulle ha samme lønnsforhold som en industri arbeider. Vi som var med på dette vedtaket trodde ikke at det skulle gå snart femti år, og enda ikke blitt innfridd. Her er vel den aller viktigste grunnen til at flukten fra jordbruket bare tiltar, og selvforsynings- graden minker og minker.

Statsforvalteren i Nordland

En kan til en viss grad være enig med han om at boplikt skal overholdes, og at han ikke kan bruke skjønn. Derfor synes det merkelig at han gang etter gang utaler seg negativt i denne dispensasjonssaken, utenom regelverket, for å svekke søksgrunnlaget.

Først uttaler han at driften blir vanskeligjort etter utdeling av denne tomten. Deretter at denne tomten kan bli fritt om-settlelig om fem år. Og at det kan komme klage på bråk og lukt fra landbruket. Begge påstander bygger på dårlig skjønn eller negative forestillinger av han som ikke er tilfelle. Gjennom eiendommen og opp til hovedgården går veien i midten hvor en kan komme inn over alt til jordene. Den andre påstanden er jo også merkelig. Mener Statsforvalteren virkelig at det ikke går an for folk å bo ute på bygda? Det motsatte er i alle fall tilfelle i Steinfjorden, og gårdsbrukere blir færre og færre av. Det tilflytterne spør etter er skole og barnehage. Og dem som har klaget på å gi dispensasjon kan neppe klage på lukt og støy. I stedet for at en stor gård blir nedlagt må en kunne være løsningsorientert og tilrettelegge for de som flytter heim til kommunen for å opprettholde driften på gården sin.

Les også

Bosetting, bolyst og fritidstilbud – har det ingen verdi i Vestvågøy?

Les også

Del 1: Kommunen får det som de vil?

Les også

Del 2: Det er ingen skam å snu