I april oppdaget en turgåer en død storkval i fjæra på Vikten, og noen dager senere ble en død storkval funnet i fjæra på Eggum. Også i Vesterålen drev det mange døde storkvaler i land i mars/april.

Les også. Storkval i fjæra

Fiskeribladet kunne for en uke siden fortelle at de døde kvalene mest sannsynlig kom fra havet vest for Lofoten. Ingen har til nå kunne fastslå årsaken til at kvalene har dødd.

Utelukker ikke dødsalger

Fiskeribladet har kontaktet kvalforsker Sofia Aniceto, som jobber ved Norges fiskerihøgskole i Tromsø. Hun er utdannet marinbiolog og er ekspert på kvalmigrasjoner og kvalens leveområder. Hun har studert strandingen og lignende strandinger over hele verden av kval og mener en algeoppblomstring med giftige alger ikke kan utelukkes som dødsårsak for mange av kvalene som har drevet i land langs kysten den siste måneden.

– Det er ikke første gang Norge opplever massestranding av kval. Selv i Chile har man funnet døde kvaler i arkeologiske utgravinger. Den gang, og i Norge i 1988, konkluderte man med det samme; – at kvalene døde av giftige alger, forteller kvalforsker Sofia Aniceto til Fiskeribladet.

Fiskeribladet skriver at i mai 2019 tok en tilsvarende oppblomstring av Chrysochromulina-algen livet av store mengder laks i Lofoten og Vesterålen, i samme region mange av de døde kvalene har rekte på land i mars og april i år.

Værfenomen

I en anerkjent forskningsrapport fra 2017, studerte forskere sammenhengen mellom El Ninjo-fenomenet og kvalstrandinger. Værfenomenet som opptrer på den sørlige halvkule og som i enkelte år skaper unormalt stormvær og oppblomstring av dødelige alger, kan ifølge rapporten ha forårsaket massedød av kvaler grunnet algeoppblomstringer.

Aniceto, som understreker at hun ikke er klimaforsker, påpeker at et tilsvarende værfenomen i den nordlige delen av Atlanterhavet, i år også har inntruffet langs kysten av Norge. Dette kan ha påvirket værforholdene på samme måte som El-Ninjo-effekten påvist i Stillehavet i forbindelse med kvalstrandinger.

Hun mener værfenomenet kan ha bidratt til tilsvarende unormale atmosfæriske lavtrykk, som igjen har skapt mye nedbør, stormer og høye gjennomsnittstemperaturer langs kysten av Norge.

Dette er lignende værforhold som de forskerne mener skaper oppblomstring av dødelige alger på Stillhavskysten.

– Det er ikke utenkelig at en algeoppblomstring utenfor Lofoten i mars kan gått inn i næringskjeden til kvalene, og tatt livet av dem, om alle forhold som skaper algeoppblomstring lå til rette for det, mener Aniceto til Fiskeribladet.

Hun understreker at kun testing av kvalkadavrene vil kunne fastslå den egentlige dødsårsaken.

Skeptisk algeforsker

Algeforsker ved Havforskningsinstituttet Lars-Johan Naustvoll har ansvaret for instituttets prosjekt for algeovervåking langs kysten, som startet i 2019. Han mener det er vanskelig å påvise en algeoppblomstring så langt til havs.

– På denne tida av året er den vanlige våroppblomstringen langs kysten godt i gang. Men hva som skjer ute i havet er ikke så enkelt å følge med på, sier Naustvoll til Fiskeribladet.

Naustvoll er skeptisk til at en algeoppblomstring kan være årsaken til kvaldøden langs kysten av Nord-Norge i mars:

– Jeg er litt skeptisk til algeoppblomstring står bak kvaldøden denne gangen. Om en oppblomstring skal ha skjedd ute i havet, så ville det måtte skjedd under helt spesielle forhold, mener Naustvoll.

Les også: Kystvakten fjernet kvalen: – Den lå mer fast enn vi trodde

Les også. Turgåer fant storkval i fjæra: - Den har tau rundt sporen