Helt tilbake til 90-tallet har elever ved ungdomsskolen på Napp reist til Ramberg for å gå på skole. Jeg erindrer tilbake til min egen barndom at det var slik vi trodde det skulle være. 45 minutter med buss, slik som det var den gang, var normalen.

I voksen alder har jeg mange ganger tenkt tilbake på galskapen det var å skulle kjøre til sammen halvannen time i buss for å få sin lovfestede rett til utdanning. Hadde Ramberg Skole vært nærmeste skole hadde selvsagt dette vært rasjonelt til tusen, men nærmeste skole ligger på Gravdal, og er ikke mer enn 8 til 10 minutters kjøring fra Napp. Napp har de siste årene utviklet seg til å bli en forstad til Leknes hvor alle tjenestetilbud finnes på Leknes. Her benytter innbyggerne på Napp biblioteket, legetjenester, tannlege og kommersielle tilbud. Sømløse tjenester mellom kommunegrensene har alltid vært en forutsetning for bosettingen på Napp etter Nappstraumtunnellen ble bygget.

Midt i denne nevnte Nappstraumtunnelen står det et alltid nedsotet skilt. Til tross for tunnellens smale irrganger fikk veivesenet skviset inn et skilt med “Flakstad Kommune” på den ene siden, mens nappsfjæringene som skal handle melk og grønnsaker på Lofotsenteret får opplyst at de nå har kommet til Vestvågøy Kommune. Sannsynligvis er skiltet det eneste kommunegrenseskiltet som er plassert under havets bunn, faktisk nesten 70 meter under havoverflaten.

Om Harald Heide Steen hadde kommet forbi ville han ha sagt noe slikt som at “Jaj kan ikke se detta skilt onder vann” og minnet oss på en kald krig som vi i 20 år trodde var avsluttet. Dette med kommunegrenser er en kuriøs konstruksjon. Selv om grensen befinner seg midt i Nappstraumen kan man i media få inntrykk av at den virkelige kommunegrensen går et sted i Kilpollen, og at den kalde krigen mellom kommunens to største tettsteder har nådd fordums storhet.

Nettopp kommunegrenser mener jeg er sentralt i hele debatten som har oppstått. Napp Skole, før den ble lagt ned, har utvilsomt mye av sin eksistensberettigelse knyttet mot nærheten til nabokommunen. Jeg husker selv min far og resten av FAU da de var på forsiden av avisen, og truet med at hele bygda skulle arbeide for en prosess med å bli en del av Vestvågøy Kommune. Med slike trusler kom også erkjennelsen av at bare et mindretall av elevene på Napp ville havne på Ramberg Skole. Dette gjorde sannsynligvis at skolen fikk forlenget sin levetid betydelig. At elevene ikke vil havne i kommunens skoler er trist for kommunen, men ikke mindre realiteten tilbake da og det er fortsatt realiteten idag. I likhet med Harald Heide Steen kunne ikke foreldrene se denne grense under vann, og valgte skolen på Oppdøl når Napp Skole ble lagt ned.

Politikerne i Flakstad fikk det imidlertid særs travelt med å stadfeste denne grensen da de ikke engang kunne vente til skoleårets slutt med å stoppe skoleskyssen til Vestvågøy. Foreldrene selv har stilt spørsmålstegn ved prosessen rundt at skoleskyss til Vestvågøy vil opphøre. Det må også være lov å stille spørsmålstegn ved dømmekraften til både den administrative og de politiske vurderingene som er gjort. Administrasjonssjefen i Flakstad inntok i rollen som populistisk politiker, og pekte på at foreldrene betaler 18.000 kroner for skoleplass ved Montesorriskolene i Vestvågøy. Slike misvisende uttalelser vekker ikke tillit hos enn allerede hardt prøvet bygd. Det er ganske enkelt for de fleste å finne frem i privatskoleloven som bare åpner for maksimalt 3400 kroner i skolepenger. På grunn av høy støtte fra staten greier likevel mange privatskoler å finansiere driften slik at man ikke trenger å betale skolepenger. Det er lov å håpe at saksutredningen har hatt noe høyere faktapresisjon enn uttalelsene i kommunestyret. Iakttar man dette utenfra skulle man tro at kommunen iallfall hadde en viss interesse av å forsøke å overtale innbyggerne i kommunen til å bli værende - til tross for at skoleskyssen legges ned.

Desto mer interessant er regnestykket på hvor mye kommunen taper på at en rekke familier planlegger å flytte ut av kommunen. Skatteinntekten er en ting, men sammen med tapet i rammetilskudd vil det være en betydelig sum for en liten kommune som skal finansiere en nybygd skole. I følge artikler i Lofotposten gjør man dette for å spare 250.000 kroner i skoleskyss. I all respekt er 250.000 kroner selv i en liten kommune for et fillebeløp å regne. Særlig om man setter det opp økonomiske tapet man risikerer ved utflytting, og tar i betraktning at elevene fortsatt skal skysses til en annen skole. Det pekes riktignok på at kommunen taper bevilgninger på at elevene går i en annen skole, men kommunen taper iallfall ikke andre bevilgninger så lenge elevene fortsatt er bosatt i kommunen.

Før forrige valg var jeg med å starte et av partiene som sitter i posisjon. En av mine motivasjoner var at det skulle være et parti som skulle være med å kjempe for barn og unge i kommunen slik SV kjemper for barn og unge over hele landet. Å skulle spare 250.000 kroner på å sende barn ned i seks år på busstur i 25 minutter, to ganger døgnet, gjennom to rasfarlige fjell skjønner jeg ikke hvordan SV eller noen andre partier kan være bekjent. Særlig ikke når det finnes så mange andre gode alternativer, og alternativer som faktisk ikke er spesielt kostnadskrevende.

Etter at posisjonen i Flakstad fikk på plass den nye skolen skulle man tro at byggingen var en anledning for å feire og markere. I stedet velger man å la anledningen være dødskysset til en hel bygd som mister innbyggere som skulle vokst til og utviklet bygda. Det er dog på sin plass å gratulere Flakstad Kommune med ny skole, og Vestvågøy Kommune med 15-20 nye innbyggere.

Avviser uttalelser i skolesaken - er klare for flytting til nabokommunen: - Vi betaler null kroner i skolepenger

– Det koster 18.000 kroner årlig å bruke privatskolen, da tenker jeg at man kan betale et busskort

Rektoren reagerer på nei til skoleskyss til privatskole: – Barna skal ikke lide for at kommunen har gjort endringer