Gå til sidens hovedinnhold

Du grønne, glitrende Lofoten...

Vi bor på holmene og skjærene som skal bli de grønne øyene. Må vi skrote dieselbilen?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er nå miljøtilstanden til Moder Jord så ille? Vet vi at issmeltingen av polisene er menneskeskapt? Hyppigere ekstremvær, mer nedbør og flere skogbranner, er økt utslipp av Co₂ årsaken? Eller må vi rett og slett akseptere beskrivelsen av global oppvarming som den største trusselen menneskeheten, fra sør til nord på kloden, står overfor?

– Folks rett til liv, helse, mat, vann, husly og utvikling rammes allerede av klimaendringene. Av de mange menneskerettsutfordringene som har bredt om seg i de første to tiårene av det 21. årtusen, er den globale klimakrisen kanskje den største globale trusselen mot menneskerettighetene vi har sett siden andre verdenskrig, advarte FNs menneskerettssjef, Michelle Bachelet, for ett år siden.

Ifølge verdens finanselite, World Economic Forum, er trusler knyttet til klimakrisen og en natur i ubalanse på fjerde av de ti plassene på listen over de mest sannsynlige truslene mot en stabil og fredelig utvikling i verden.

De møter motbør, internasjonalt og i Norge, der en gruppe som kaller seg Klimarealistene mener naturlige så vel som menneskeskapte faktorer forårsaker oppvarming, og at oppvarmingen går mye langsommere enn det som hevdes fra forskere som etterlyser tiltak mot global oppvarming. Ikke uventet blir «realistenes» påstander slått til jorden av forskere som advarer sterkt mot å skrinlegge føre-var-prinsippet.

«Tenke globalt, handle lokalt», er et slagord fra ulike sammenhenger. Nå slår det inn i kampen mot global oppvarming. Lofotrådet lanserte i februar i fjor «Lofoten De Grønne øyene 2030. Vekststrategi for Lofoten» som handler om det som nå kalles det grønne skiftet til at Norge skal bli et lavutslippsland. Nå går strategidokumentet sin seiersgang i kommunestyrene i Lofoten, der politikerne sier et rungende ja til at «Lofoten skal «svare ut regionale, nasjonale og internasjonale klimamål, og sørge for en grønn og bærekraftig vekst for kommunene i Lofoten».

Og målene? Norge skal redusere utslippene av klimagasser med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent innen 2030, sammenlignet med 1990-nivå. Internasjonalt er målet å begrense den globale oppvarmingen til maks 1,5 grader. Det kan ligge an til to prosent, noe som ifølge FNs klimapanel utgjør en betydelig høyere risiko for mennesker og natur.

Det er dette Lofotrådet, sammen med Lofotkraft og Destination Lofoten, responderer på gjennom Lofoten De Grønne Øyene (DGØ). Statsminister Erna Solberg har oppfordret til å tenke klima i alt, stort og smått. Hun vil ha med distriktene i elbil-revolusjonen. Stortingets mål er at alle nye personbiler som selges fra 2025 skal være nullutslippsbiler.

– For å få til dette må Lofoten som region omstille seg til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrense, heter det i saksutredningen om DGØ som kommunestyret i Flakstad sluttet seg til denne uken.

Miljøprogrammet er i startgropen når det gjelder innholdet. Seks programområder er pekt ut av Lofotrådet og samarbeidspartnerne: Miljøkrav i offentlig budsjettering og anskaffelser, nullutslipps transportsoner, fornybart/utslippsfritt reisemål, utslippsfritt kystfiske, lavutslipp landbruk og havbruk og lavutslipp luftfart/elfly.

Hver kommune utfordres til å sette egne kommunale mål for utslippsreduksjoner og identifisere virkemidler gjennom å vedta årlige planer for klimaregnskap og klimabudsjetter. Næringer og organisasjoner som vil være en del av DGØ, må rapportere egne utslipp og ha planer for utslippskutt. Lofotrådet skal, ifølge sitt vedtaksdokument fra desember i fjor, «informere, kommunisere og forankre vekststrategien i egne kommuner, i næringslivet og i befolkningen.» Siden klimasaken er høyt oppe på den politiske dagsorden vanker det offentlige tilskudd.

Klimakrisen er opplest og vedtatt, og premissene er at alle må bidra til å redusere alvorlig konsekvenser av global oppvarming. Jeg er blant dem som lytter til flertallet av forskerne. Har de egeninteresse, akademisk eller økonomisk, av å tegne et katastrofebilde? Er premissene for konklusjonene for lite historisk fundert, slik «klimarealistene» hevder? Vel, i denne verden er alt mulig, men jeg lar meg overbevise om at vi lytter til fagfolk som har klimahistorien med seg i dagens forskning. Så ja, jeg kjøper advarslene og premissene.

Men så, hva betyr det nyvunne klimaengasjementet fra vårt regionråd for hver enkelt av oss 24.530 lofotinger? For næringsliv, landbruk, fiskeri? Må vi gjøre større eller mindre endringer i det daglige for å bidra til å redusere klimautslippene? Hvis, ja, hvordan?

Nasjonalt forbud mot fossil olje til oppvarming fra 2020 har allerede bidratt. I Vestvågøy er utslippet redusert fra 4977,9 CO₂-ekvivalenter i 2009 til 21,5 i 2019, og tilsvarende i de øvrige kommunene i Lofoten. Utslippene har enhet CO₂-ekvivalenter, som betyr at utslippene for hver gass vektes etter gassens globale oppvarmingspotensial, målt i tonn.

Hjemme fyrer jeg med bjørk og oppjagede paller, og bidro i 2019 til utslipp av klimagassene metan og lystgass tilsvarende 600,1 CO₂-ekvivalenter i Vestvågøy. Etter 2009 har det vært en økning i utslipp fra vedfyring. I en rapport fra seks offentlige instanser heter det: «Tiltaket Forsert utskifting av vedovner kombinerer overgang fra vedfyring til panelovner og luft-til-luft varmepumper, og utskifting til «beste» i stedet for «nyeste"vedovner.» Her ligger en av flere økonomiske konsekvenser om jeg og flere med meg skal bli grønnere.

Bør jeg forberede meg på at min dieseldrevne Ford Transit om få år møter skjeve blikk, og begynne å sjekke prisen på elbiler? Ifølge Miljødirektoratets oversikt er utslippet av miljøgasser fra veitrafikk i Vestvågøy gått ned fra 8884,6 til 7706,3 CO₂-ekvivalenter fra 2009. Hvor mye bør utslippene reduseres videre? Bør deler av Svolvær og Leknes bli nullutslippssoner?

Hva med storflyplass på Leknes? Ifølge Miljødirektoratets oversikt har utslipp fra luftfarten økt utslipp i Vestvågøy fra 783,2 CO₂-ekvivalenter i 2009 til 1027,5 ti år senere. Det er fortsatt 2,5 ganger mindre enn utslipp fra gjødselhåndteringen i landbruket, men ett av få områder der utslippet lokalt øker.

Å nå et overordnet mål er avhengig av summen av mange må tiltak.

Nå tror jeg ikke at vi står overfor en omfattende miljørevolusjon, i Lofoten eller Norge. Praktisk dagsaktuell politikk har en tendens til å sette mer langsiktige hensyn på vent. Tiltak kan bli mer symbolske enn dyptgripende. Det krever mot og handlekraft å endre kurs.

Samtidig framstår Lofotrådets strategi som spenstig når klimautslipp og miljøpolitikk får stadig større oppmerksomhet. Virkes årlige reiselivsundersøkelse viser at turistene i stadig sterkere grad vektlegger bærekraft når de vurderer reisemål. Blant de yngre er miljøbevisstheten økende. En region som sliter med å holde på innbyggerne, og trenger flere og helårige arbeidsplasser og økt næringsaktivitet, handtere vekst i turiststrømmen og redusere slitasjen på naturen, er trolig i pakt med tiden når miljøfanen heves.

Som Flakstad-ordfører Trond Kroken sa i kommunestyret:

– Det handler om hvordan Lofoten skal framstå i årene framover.

Det blir spennende å følge grønnmalingen av Lofoten. Som for det økonomiske regnskapet, er også klimaregnskapet avhengig av kutt for å balansere. Det har de senere årene vært en krevende øvelse i kommunestyrene.

Kommentarer til denne saken