Lørdag 25. september gjenåpnet endelig Norge igjen etter halvannet år under strenge smitteverntiltak. Endelig kunne alle slippe ut igjen, danse, klemme, håndhilse og omgås som før.

Den siste måneden har folk tatt livet tilbake. Høy grad av vaksinering gjorde det mulig. Vi var i stand til å håndtere viruset, smitten ville ikke lamme samfunnet med alvorlig sykdom lenger, selv om full åpning åpenbart betyr at folk også vil kunne bli syke.

Det var på ingen måte det samme som av covid-19 ble borte. Det er disse dagene i Lofoten en solid påminnelse om. I løpet av de siste ukene har flere blitt smittet, spesielt barn.

Selv om livet er tatt tilbake, er ikke alt som før. Det er fortsatt helt nødvendig å være på vakt, følge enkle smittevernregler og ta hensyn. Foreløpig er det ikke aktuelt med lokale tiltak, fordi presset på helsevesenet er håndterbart.

Likevel kan mange smittede, av både korona og andre virus i omløp, føre til skyhøye sykefravær og store følger for lokale virksomheter og tjenester framover.

I Vågan spesielt er det også en urovekkende at vaksinasjonsgraden blant voksne ikke er så høy som den burde være – og lavere enn de andre kommunene i Lofoten. I tillegg har kommunen stort sett hatt få smittede, før gjenåpningen.

– Da er det lav immunitet i den gruppa, når man åpner for fri utfoldelse og fullkontakt. Da er det logisk at det blir smitte. Det begynner også å bli vinterlig og høstlig i været, da vet vi at viruset har lettere for å få fotfeste. Vi er mer inne og mye mindre ute, og vi er i kontakt, sa kommuneoverlege Jan Håkon Juul mandag.

Det er også en spesiell situasjon at kommunen må pålegge ansatte i helsevesenet å gå med munnbind, fordi de enten ikke vil ta vaksine eller ikke vil si om de har tatt den. Vi vet ikke hvorfor den enkelte tar slike valg, men dette skaper også en vanskelig situasjon for både kommunene, ansatte og brukerne av tjenesten. Det skulle være unødvendig å si, men oppfordringen fra kommunelegen der han overfor politikerne mandag innstendig ba folk vaksinere seg, må selvsagt gjelde for de som jobber i det samme helsevesenet han er en del av.

Det er også uforståelig at flere mener de skal ha samme type vaksine, og derfor utsetter å bli fullvaksinert, på tross av gjentatte beskjeder om at alt som tilbys i Norge og kombineres er både anbefalt, mulig og viktig å ta.

I Lofoten fører smittesituasjonen blant barn og unge til en uholdbar tilstand, der syke elever møter på skolen og ikke holder seg hjemme. Daglig må rektor ved Aust-Lofoten videregående be elever dra hjem, fordi de har møtt opp i frykt for fraværsgrensa. Dette må myndighetene snarest ordne opp i. Barn skal ikke føle seg nødt til å utsette hverandre og ansatte for unødig risiko, og påføre helsetjenesten masse ekstraarbeid, fordi man skal tviholde på reglene om fravær. Disse reglene kan vente litt til, slik situasjonen er nå.

Det økende smittetrykket i Lofoten må være en viktig vekker for å fortsatt vaske, sprite og bli hjemme om man er syk. Tomme spritdispensere i det offentlige rom kan ingen nå være bekjent av.

Dugnaden er ikke over enda. Den er fortsatt et felles ansvar – for oss alle.