Tirsdag ettermiddag satte Tine Sofie Johansen sine to hunder ute i hagen til lufting. Da hun senere hørte bjeffing på utsiden og ropte inn hundene, kom bare den ene tilbake. Matmor fryktet det verste, og heiv seg rundt for å lete etter hunden, skriver Nordlys.

– Jeg er så redd for at noen har tatt henne, at det var derfor hun bjeffet så fryktelig. Det jeg tenker er at noen kan ha stoppet utenfor og tatt henne, sa Tine tirsdag.

Fant ingen hund

Siden dro hun og hennes andre hund «Sara» ut og leitet ute i gata og området rundt uten å finne tegn til «Emma», fra klokken 14 til kvart over elleve.

– Da vi kom hjem var vi slitne og bunnfrosne begge to, sier Johansen.

Kollegaer, bekjente med flere, samt en Facebook-gruppe for savnede hunder i Norge, som laget plakater folk kunne skrive ut og henge opp, bidro alle til leiteaksjonen.

– Jeg har ikke tall hvor mange som har bidratt, men det er mange. Alle på arbeidsplassen min har leitet til over midnatt. Og Anniken og Rigmor har leitet hele natten fram til klokken halv seks om morgenen, sier hun.

 

Dame ringte fra Lofoten

Selv har hun ikke oversikt over hvor mange tårer hun felte i går. I dag var hun både hoven rundt øynene og hes i stemmen da hun ble oppringt fra en dame i Lofoten.

– Vi har så heldig at en ung gutt som kjørte trailer så hunden og ringte moren sin i Lofoten, som igjen ringte oss, sier Tine Sofie Johansen.

Hunden var blitt observert i et område med navn «Kjerringskrevet» mellom Berlevåg og Kjølnes, anslagsvis en mil fra der Johansen bor, ifølge henne.

– Jeg hoppet rett i klærne og dro ut dit. Da vi kom fram til stedet begynte den andre hunden vår å bjeffe. Da kom «Emma» springende rett mot «Sara». Hun hoppet opp i armene mine og var kjempe glad, sier matmor.

– Merkelig

Hunden er nå hjemme igjen etter å ha vært borte et helt døgn i kulda. Hva som har skjedd da hunden forduftet dagen før er uvisst.

– Det som er så rart – nå som vi har summet oss, er at «Emma» ikke hadde snø mellom potene eller snø fast i pelsen da vi fant henne. Hun var heller ikke kald, sier Tine.

Og utdyper:

– Da den andre hunden min og jeg kom hjem etter å ha leitet etter «Emma», var «Sara» kald og full av snøklumper mellom tærne og i pelsen.

Lykkelig slutt

– Men lykken er jo at hun er i live og er hjemme igjen.

Tine Sofie takker alle som har bidratt.

– Det er helt fantastisk. Lykkelig slutt er det beste man kan ha.