– Nå har jeg rett og slett sydd meg ei kofte.

(Nordlys): Det sier Elisabeth Rapp. Hun er bare 18 år gammel, men har allerede rukket å oppfylle en drøm hun har hatt lenge.

– Jeg har brukt kofte hele livet, og jeg har lenge ventet på muligheten til å lære å sy min egen. Så da jeg snubla over kurset på Facebook, meldte jeg meg på.

Kurset hun deltok på ble arrangert på Alteidet i Kvænangen. Deltakerne lærte å sy sjøsamiske kofter, i tillegg til historien bak koftene.

– Det var veldig spennende, og for min del var det en ganske bratt læringskurve. Jeg har ikke akkurat så mye erfaring fra før, mens de andre kursdeltakerne var betydelig mer erfarne.

Identitet

Kofta Rapp har sydd, er av typen Alta-Loppa-Kvænangen. Hun har bodd i Tromsø lenge, men kommer opprinnelig fra Langfjordbotn på grensa mellom Troms og Finnmark. Det betyr mye for henne å ha lært seg den gamle tradisjonen.

– Jeg synes det er viktig, egentlig. Kofta er en veldig sterk identitetsmarkør, og den sier mye om en person. Det blir jo ekstra spesielt å kunne bære ei kofte man har sydd selv, det ligger en stolthet i det, sier 18-åringen.

– I tillegg er det fint å kunne forstå arbeidet som ligger bak, når man går med kofta, supplerer hun.

Rapp har ennå ikke rukket å få bruke kofta, men ved neste anledning er planen å ikle seg tradisjonsplagget.

– Jeg håper jeg får brukt den en sommerdag, men sånn sett var det jo litt uflaks at kurset var rett etter Riddu Riđđu, sier Rapp og humrer.

Hun er den første i familien som syr kofte i nyere tid.

– Det er noe å skryte av ja, jeg tenkte på om jeg kunne kalle meg bedre å sy enn mamma!


Stolthet

Rapp har lenge hatt lyst til å lære seg samiske håndverkertradisjoner. Nå etterlyser 18-åringen flere tilbud i Tromsø.

– Jeg har prøvd å finne tilbud før i Tromsø, siden jeg gikk på skole der, men det var ikke så mye å ta av.

Hun tror den nye generasjonen samer har en større interesse for å utforske samiske tradisjoner enn tidligere.

– Det er nok generelt mye mer stolthet rundt det å være samisk, og også mer åpenhet om det. Nå som jeg har lært å sy kofter har jeg lyst å holde kunnskapen ved like, men det er jo tidkrevende, sier Rapp.

Og nettopp kurset ga mersmak for 18-åringen. Nå gjenstår bare en del før kofta er komplett.

– Neste steg blir å lage et belte som passer til kofta. Men aller først skal jeg begynne å studere rettsvitenskap i Oslo.

– Så koftesying forblir en hobby inntil videre?

– Ja, men vi får se. Jeg skal ikke utelukke at det blir noe mer i fremtida, sier Rapp.

Svunnen tradisjon

Anne Merete Gaup arrangerte sømkurset Rapp deltok på, sammen med Samisk Opplærings Lag og Alta Sameforing. Hun sier tradisjonen for å sy kofter forsvant blant sjøsamer.

– Koftesying har vært borte i flere generasjoner blant sjøsamiske folk. Tradisjonen ble brutt, og man har måttet rekonstruere de første koftene da man startet opp igjen, sier Gaup.

Gaup valgte å arrangere kurset etter å ha fått flere forespørsler om koftesying.

– Jeg ønsker at mine sjøsamiske søstre og brødre skal føle den samme stoltheten som meg, når de har kofta på seg, sier Gaup, som er stolt av kursdeltakerne.

– Jeg er utrolig stolt og imponert av elevene. De har gjort en særdeles god jobb, og de har jobbet knallhardt. Nå er det ni nye koftesyersker, så det er veldig gode nyheter for «Sjø-Sápmi».