En bakstreversk boikott 

Foto:

Av

Det er sjeldent vi ser en så smålig motstand mot «verdens største dugnad». 

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Årets TV- aksjon holdes i samarbeid med Verdens Naturfond (WWF), og skal gå til bekjempelse av marin forsøpling. Med årets aksjon skal det etableres og forbedres eksisterende avfallssystemer for over 900 000 mennesker i Indonesia, Vietnam, Filippinene og Thailand. At Moskenes og 11 andre kommuner i landet har valgt å boikotte årets aksjon, er en pinlig måte for lokalpolitikerne å bruke sin folkevalgte makt.

Plastforurensning er en av de største miljøtruslene som mennesker og dyr i hele verden i dag står overfor. Dette er et globalt problem som lokal- og verdenssamfunn må stå sammen for å løse.

I Moskenes kommune er hele formannskapet samstemte i at de ikke vil bidra i bistandsaksjonen på grunn av WWFs «mangeårige kamp mot hvalfangst». Norsk hvalfiske er en av de mest bærekraftige måtene å høste hva havet har å by på, men mottar likevel stor internasjonal kritikk. Såpass mye at vi burde være vant til dette nå. Jeg som trodde det var typisk nordnorsk å være stolt og barsk - ikke hårsår!

Mest av alt fremstår formannskapets medlemmer som langsinte. Eller så har de levd under en stein de siste tredve årene, og ikke fått med at WWF Norge ikke har deltatt i diskusjoner om hvalfangst siden 80-90- tallet. I 2001 ga til og med WWF International sin støtte til begrenset hvalfangst «for å redde hvalfangstkommisjonen (IWC)», og er dermed mer tilbøyelige til hvalfangst enn de fleste naturvernorganisasjoner.

Moskenes ordfører, Lillian Rasmussen, sier at «formålet med aksjonen er godt, men jeg kan ikke delta så lenge WWF står bak». Formålet er altså ikke viktig nok til at ordføreren kan se forbi utdaterte uenigheter. Vi hadde nok løst mange verdensproblemer med denne mentaliteten!

Det hele er i det hele tatt ganske absurd. Argumentene til formannskapet er verken fakta- eller moralbaserte. I stedet misbruker de rollen som talerør til å politisere noe så folkelig som TV-aksjonen. Ble det på noe som helst tidspunkt vurdert å bare droppe å legge penger i bøssa?

Det lukter lusen lobbyisme på lang avstand. Allerede i januar uttrykte norsk Småkvalfangerlag en unison boikott mot årets TV-aksjon. Helt ubegrunnet og uten forslag til alternativer, sier de at WWF er en «uegnet organisasjon til å håndtere plastproblemet». I sitt medieskriv sier de seg kritiske til WWF som mottaker av årets bistandsprosjekt fordi de «i mange år har frontet et negativt syn på norsk hvalfangst». Ergo, WWF er uegnet til å beskytte hvalens økosystem!?

Styreleder av laget, Ole Myklebust, avviser til NRK at dette (hvalfangstkritikken) er problemet. I stedet nedvurderer han effekten av enkelthandlinger, selv i en tid hvor vi tydelig har sett styrken av nettopp dét. I hans øyne «skjer det ingenting» med plastproblemet, og han degraderer årets bistandsprosjekt til et «musepiss i havet». Dette er ignorant både med tanke på hva TV-aksjonen tidligere har fått til, og hva vi her på øyriket har oppnådd i arbeidet mot marin forsøpling.

I Lofoten har vi med egne øyne sett effekten av tiltak for å redusere søppel langs kysten. Årets rapport fra Marine Pollution Bulletin viste at det konkrete arbeidet har gitt positive resultater. Uten preventive prosjekter, vil havet inneholde mer plast enn fisk innen 2050. Dersom vi skal unngå dette, må vi ta ondet ved roten. Da gjelder det å hindre at nytt avfall havner i havet.

En tredjedel av havets søppel kommer fra Sørøst-Asia. Denne regionen henger langt etter i utviklingen av systemer for plasthåndtering. Lokale økosystemer drukner i en overflod av plast som senere skylles ut i verdens havstrømmer. Ikke sjeldent ender store mengder avfall i magen på norsk hval.

Covid-19-pandemien og den resulterende økonomiske nedgangen kommer til å få en destabiliserende effekt i mange utviklingsland. Som følger av dette estimeres det at en omlag halv milliard mennesker vil gå inn i fattigdom, hvorav Sørøst-Asia er det mest pressede området. Deres behov for bistand er større enn på lenge.

Å ta del i det internasjonale solidaritetsprosjektet, viste seg å være et eple for surt å svelge for Rasmussen og co. I stedet velger de å fange årets mest bisarre boikottsbølge, og seiler sin egen sjø. I en tid hvor politikere, bedrifter og sivilsamfunn må forenes over formål som bekjemper en stadig økende degradering av hånden som føder oss, heiser de 12 kommunene opp et seil som signaliserer svak samarbeidsvilje.

Motstanden skjer til tross for at prosjektet er rettet mot bekjempelse av et problem som belaster både kommunene og hvalfangerne. Det dukker ofte opp rystende bilder av strandede hvaler med magene fulle av mer plast enn fôr. Bildene bevitner en hjerteskjærende realitet.

At verken kommunene og hvalfangerne ser ironien i å boikotte et bistandsprosjekt med mål å bekjempe et avfall som sakte kveler hvalene, selve livsnæringen deres, er både bisarr og bakstreversk.

For min del, gir boikotten meg enda mer lyst til å bære bøsse i år!



Les mer her:

https://www.nrk.no/nordland/i-moskenes-i-lofoten-gikk-hele-formannskapet-inn-for-a-ikke-delta-pa-tv-aksjonen-1.15046692

https://www.aftenbladet.no/utenriks/i/eqJgO/wwf-sttter-begrenset-hvalfangst-for-a-redde-iwc

https://www.nrk.no/nordland/norges-smakvalfangerlag-oppfordrer-til-boikott-av-arets-tv-aksjon-med-wwf-1.14878981

https://www.nrk.no/nordland/strandrydding-har-fort-til-mindre-plast-og-soppel-i-lofoten-viser-forskning-fra-salt-1.14925231

https://www.wider.unu.edu/publication/estimates-impact-covid-19-global-poverty


Skriv ditt leserbrev her «

Si din mening om Lofoten, samfunnet og folket som bor her. Vi prioriterer lokale innlegg og lokale debattanter.

Artikkeltags