Gå til sidens hovedinnhold

En fjert i havet eller fornuftig klimatiltak?

Må sauene fjerte mindre for at landet og verden skal nå klimamålene?

Lørdagskommentar

Etter en sausankerdag i fjellet er det tid for landbruksdebatt i stua hos den eneste gjenværende sauebonden i bygda. Buskapen hans teller nesten like mange sauer som det var totalt da de små jordlappene var i drift av feskarbønder i «gamle dager». Men «Times they are a changing», som Bob Dylan sang da Bygde-Norge besto av velfriserte jorder, lyden av tohjulstraktorer og ei ku eller to som holdt sauene med selskap gjennom vinteren.

Verden er i endring, skal vi tro forskerne som verden lytter mest til. Vi ser bilder av vannmasser som nærmest utsletter tyske bygder. Vi hører om stadig hyppigere og større skogbranner i USA og Australia. Vi hører om bekymring for at oppvarming av havet kan føre til at torsken gyter lenger nord. Havnivået og ekstremværet vil øke. I USA døde minst 15 i ekstremvær nylig.

Slik beskriver FN nåsituasjonen:

«Mengden klimagasser fortsetter å øke og klimaendringene skjer raskere enn antatt. Effektene av klimaendringene er synlige over hele verden. Den globale gjennomsnittstemperaturen har steget omtrent 1 °C siden førindustriell tid, i tillegg fortsetter havnivået å stige. De fattigste rammes hardest. Land har levert nasjonale planer for reduksjon, men de er ikke omfattende nok.»

FNs anbefaling om hva som til?

«Det er viktig å begrense økningen av gjennomsnittstemperaturen til 1,5 °C dersom verden ønsker å slippe katastrofale konsekvenser i framtiden. Vi må finne globale løsninger på en rekke områder. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO₂, må det satses mer på fornybar energi, nye industrielle systemer og endring i infrastruktur.»

Også for sauebonden og hans kolleger kryper diskusjonen om klimatiltak nærmere. Selv om det tenkes globalt, skal det handles lokalt. Globalt står utslippene fra landbruket for ca. 24 prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene, blir vi opplyst i en av de mange beskrivelsene som sendes ut. I Norge er utslippene mer beskjedne enn verdensgjennomsnittet, 8,8 prosent av de totale utslippene nasjonalt.

Klimagassutslipp måles i CO₂-ekvivalenter. Norske bønder bidrar til utslipp av 4,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter, mens det totale klimagassutslippet nasjonalt er ca. 50 millioner tonn. Stort eller lite? Må det reduseres? Hvordan?

Det er spørsmålene som forskere skal finne ut av, og gi råd om. Direktorat og politikere skal drøvtygge på anbefalingene før noe gjøres, om det gjøres noe. Tiltak skal ha legitimitet, ikke true næringsgrunnlag, bosetting og livsgrunnlag, og være gjennomførbart. Det vil kreve mot, men også en edruelig tilnærming. Må vi eksempelvis avle fram sauer og kyr som fjerter mindre?

Mange trekker nok på smilebåndet, og sukker tungt over nok et eksempel på klimahysteri. Hva i all verden slags innvirkning har kroppsgassene som slippes ut i fjellsider og grønne lier i et arktisk strøk å si for den globale oppvarmingen? Jeg må innrømme at jeg er blant dem som sliter med sammenhengen. Kanskje, eller trolig, handler det om uvitenhet. Mindre promp og rap finnes like fullt som et mulig klimavennlig tiltak.

Det er når jeg leser om Metanmåleren at jeg oppdaget at ingen går fri, heller ikke de firbeinte. I en bredt anlagt presentasjon i landbruk.no ser vi at sauer leies inn i en lastebil, og plasseres i lufttette bokser. Deretter måles det hvor mye metangass en sau slipper ut på 50 minutter.

Metan regnes som den nest viktigste klimagassen, etter CO₂. 56 prosent av metanutslippene i Norge kommer fra landbruket. Ifølge Norsk institutt for luftforskning har konsentrasjonen av metan og Co₂ økt kraftig globalt. Men forskerne er forsiktig med å antyde årsaker. Økte utslipp fra tropiske og arktiske våtmarker kan være en, et varmere og våtere klima kan føre til at utslippene fra disse våtmarkene øker.

– De senere årene har forskere også mistenkt at lekkasjer fra rørledninger og andre olje- og gassinstallasjoner kan være en økende kilde til de høye metannivåene. Det må undersøkes nøyere, sier forsker Cathrine Lund Myhre.

Imens skal 3000 sauer over hele landet leies inn til 50 minutter måling av hvor mye metan som kommer ut foran og bak. Undersøkelsen har full støtte fra bondeorganisasjonen Norsk Sau og Geit. Teknologien er utviklet på New Zealand, der avlsprogram er i gang.

– Nå ønsker vi å se om vi kan drive avlstiltak for å få ned metanutslippet, uttaler avls- og seminsjef Thor Blichfeldt som får følge av bonden som var vert for den første målingen, i fjor sommer:

– Det vi håper på er at vi gjennom metoder kan redusere det naturlige metanutslippet fra drøvtyggere. En bonde lever av naturen, og vi ser jo klimaendringene vi også.

Blichfeldt tror det er mulig å avle fram dyr som slipper ut mindre metan. Det er individuelle forskjeller mellom dyr. Målingen kan finne svar på hvem som fjerter mest og minst.

– Vi tror det er arvelige forskjeller i hvor mye metan dyrene slipper ut. Ved å måle utslippene på individnivå kan man plukke ut avlsdyr som sørger for at neste generasjon blir mer klimavennlig, sier han.

Geno, som utvikler, produserer og selger oksesæd, embryo og andre avls- og fruktbarhetsprodukter for storfeholdet i Norge og utlandet, er for øvrig i gang med et prosjekt der de skal avle på lavere metanutslipp «på den allerede effektive, sunne og fruktbare kua». Målet er å redusere metanutslippet opp mot 20 prosent.

– Dette er et viktig bidrag i klimaarbeidet fra norsk landbruk, skriver selskapet på hjemmesiden.

Landbruket har dessuten fått Klimakalkulatoren.

− Vi måler ofte bondens resultat enten i kroner og øre eller liter og kilo. Nå får bonden et nytt verktøy til å tilrettelegge drifta for en mer klimavennlig matproduksjon, og samtidig synliggjøre jobben næringa gjør med å lagre mer karbon, sier Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

Og legger heldigvis til:

– Fordi klimaavtrykket fra norske gårdsbruk varierer ut fra hva som produseres, størrelse på driften og hvor i landet gården ligger, må klimatiltak tilpasses hvert enkelt gårdsbruk.

Som sagt, det er ikke vanskelig å harselere over enkelte klimatiltak når vi ser tjukk røyk fra kullkraftverk i Kina, endeløse rekker av dieselbiler på breie motorveier veier i alle verdensdeler, nedhugging av regnskog og andre sterke inntrykk som tyder på at atmosfæren tar imot for mye dritt. Sauebonden med ca. 250 store og små dyr på beite produserer mat, det viktigste produktet i et samfunn. I en anselig bunke papirer på stuebordet ligger påleggene han skal innfri for å få lov til det.

Der burde kanskje FNs klimapanels rapport ligget øverst, og vært innledning på svarbrev til direktorat og tilsyn. Den anslår at den globale motproduksjonen kan bli redusert med inntil to prosent hvert tiår, samtidig som behovet for mat øker med 14 prosent.

– Skal verdenssamfunnet ha mulighet til å øke matproduksjonen må alle tilgjengelige ressurser tas i bruk, og produksjonen må være tilpasset de naturgitte forholdene. Samtidig må framtidens matproduksjon gjøres enda mer klimaeffektiv enn i dag.

En fjert i havet uttrykker at et tiltak ikke nytter. Det gjør kanskje færre fjerter langs fjellsidene? God helg med fårikål.

Kommentarer til denne saken