Denne uka – Høstvekka – startet med samferdselskonferanse på Leknes. Dro du dit og forventet mye nytt, sitter du nok skuffet igjen. Samferdeselsdebatten i Lofoten står dessverre på stedet hvil, for å låne et begrep fra Forsvaret, denne uka hvor Heimevernet (HV) har satt sitt tydelige preg på både bygd og by i øyriket.

Nettopp koblingen mellom samferdsel og Forsvaret var det tydeligste nye på konferansen. Fokuset på Forsvarets behov, samfunnssikkerhet og beredskap ble tidvis tydelig vektlagt. Men oftest lå det der som et ikke uttalt, men likevel tydelig premiss, mellom linjene.

Som prosjektlederen for konseptvalgutredningen (KVU) for Nord-Norge i Statens vegvesen, Signe Eikenes, sa det:

– Vi skal ha et nytt møte med Forsvaret, for ting har endret seg veldig det siste halve året.

Før hun presiserte at hva det snakkes om på disse møtene, er strengt hemmelig. Vi skjønner likevel at det forrige møtet mellom transportetatene og Forsvaret allerede er gått ut på dato.

Krigen i Ukraina, og ikke minst Sverige og Finlands trolig nærstående inntreden i NATO, gjør at det kommer nye streker på samferdselskartet i nord, mens andre forsvinner.

Jeg har vokst opp i et område hvor «NATO» rakk å bli forstavelse i presise stedsangivelser på linje med geografiske stedsnavn, før glasnost og perestroika, Regan og Gorbatsjov, «blåste av» den kalde krigen. Det skulle dessverre vise seg at de bare blåste for pause. Verdensbildet er endret, og vi står overfor en ny omgang med opprustning, usikkerhet, trusler og spenning. Og ikke minst:

Nye behov.

Nye løsninger.

NATO-kaia. NATO-veien. NATO-masta. Om jeg ikke kunne se de ut fra stuevinduene, var (og er) de en del av hverdagen og dagligtalen i området rundt Forsvarets kraftsentre på Evenes og i Ramsund. Bygd ut fra Forsvarets, Norges og NATOs behov. Men også benyttet til sivile formål. Og slik vil det kanskje bli med de store samferdselsprosjektene de neste årene?

Sikkerhet, militære hensyn og beredskap først. Kan noe av dette kombineres med sivile ønsker, er det fint. Om ikke, kommer de militære hensynene til å trumfe lokale ønsker om både lengre rullebaner, kortere veier og andre «nice to have»-tiltak. For all del: Dette handler ikke om at de lokale ønskene verken er dumme eller dårlige. Det er bare kommet noe som er viktigere.

Den ordføreren som klarer å sette sin kommune og sine samferdselstiltak inn i en sikkerhetspolitisk sammenheng, kan nok bare slipe saksa og gjøre klar til snorklipping.

Lofotens plass i dette bildet er usikker.

Her er det fremdeles ønske om storflyplass på Leknes og kortere kjøretid mellom Svolvær og Leknes som står øverst, og tar plassen i ordskiftet. Utfordringen er bare at slik var det også for to, fire, fem og ti år siden.

– Ikke flere rapporter og utredninger, startet STIM-gründer Jim Roger Nordly sitt innlegg, da han ladet kanonen og fyrte av ei kraftsalve med argumenter om hvorfor AS Norge bør bruke samferdselskronene på ny, felles flyplass i Lofoten.

Les også

Advarer kraftig mot å skrote ny flyplass: – Vi trenger ikke flere rapporter!

Rulleringen av Nasjonal Transportplan (NTP) er framskyndet av regjeringen. Det kan vi forstå. Den siste rulleringen, rett før valget, minner mer om ei ønskeliste, enn et styringsdokument. Partiene på Stortinget tok ikke jobben med å prioritere.

Nå må den jobben gjøres. Det kommer ikke til å bli flere samferdselskroner å fordele. Det kommer heller ikke til å bli færre lokale ønsker. Men det kommer til å bli flere skuffede politikere, næringsdrivende og innbyggere med samferdselsvyer rundt om i landet.

Et Forsvar på sparebluss de siste tiårene, er plutselig blitt et selvskrevent og udiskutabelt satsingsområde. Ordene og rådene fra dem med vinkler og stjerner kommer til å veie tyngre enn argumentene fra dem med ordførerkjede rundt halsen. Også innenfor samferdselsområdet.

Konkret hva dette kommer til å si, vet ikke jeg. Men jeg kan selvfølgelig spekulere.

Vil det nye NATO, med Finland og Sverige, være tjent med jernbaneutbygging, for forflytning av utstyr og personell vest for den russiske grensen i nord?

Har fergefri kryssing av Tysfjord, altså fergefri E6 gjennom landet, ei sikkerhetspolitisk betydning?

Hvilke havner skal benyttes for å flytte materiell fra sjø til land?

Spiller Lofotens geografiske plassering, som en forlenget arm ut i havet, noen rolle i dette bildet, eller holder det med en "lyttepost" i form av radarovervåkning av havområdene fra Himmeltinden?

Igjen: Jeg har ikke svarene. Men at de som har svarene blir lyttet til, og at det kommer til å påvirke hvor havner, veier og baner til tog og fly bygges – ja, det føler jeg meg sikker på.

Samferdselsdebatten har ikke bare fått en ny spiller. Det er kommet en ny farge på kortene i spillet.

Om du, som jeg, trodde at det grønne skiftet innenfor samferdselssektoren skulle handle om miljø, er det bare å innse, først om som sist:

Samferdselsdebatten og beslutningene de neste årene kommer til å være militærgrønn.

God helg!

Fra Høstvekka på Leknes.