Gå til sidens hovedinnhold

En ny organisering av kirken

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Samfunnet er i stadig endring. Vi lever i et mangfoldig og flerreligiøst samfunn. Dette merker også Den norske kirke (Dnk) Den har fortsatt en særstilling som folkekirke i lovgivningen. I Trossamfunnsloven vedtok Stortinget i fjor at Dnk fortsatt skal finansieres med midler fra to kilder, fra stat og kommune.

Men hvordan skal folkekirken organiseres? Og hvem skal bestemme? Hovedutvalget for ny kirkelig organisering har nylig levert sin rapport til Kirkerådet.

Jeg er fullstendig klar over at dette er en ikke-sak for de aller fleste kirkemedlemmer. De er opptatt av det nære, menigheten på lokalplanet. For å møte kirkelige ansatte i glede og sorg, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser betyr noe langt mer enn hva biskoper og kirkemøte måtte mene om kirkens organisering! Det gamle statskirken var på mange måter en kommunekirke. Det må den fortsatt være!

I dag har folkekirken en struktur med 1164 menigheter, og 94 prostier fordelt på 11 bispedømmer. Og 350 fellesråd.

Forslaget til ny organisering av Dnk vil redusere antallet arbeidsgiverenheter ved å etablere 90 - 150 nye enheter, kalt prostifellesråd. Disse får arbeidsgiveransvar for alle som arbeider lokalt i kirken. Dette betyr at mange mindre kommuner vil inngå i en større enhet, Mange av landets 350 kirkeverger vil få nye arbeidsoppgaver. Jeg er likevel redd for at byråkratiet i dnk vil svulme ut.

Biskopene vil med den nye ordningen miste arbeidsgiveransvaret for prestene, noe ikke de fleste prestene er særlig begeistret for. I dagens organisering er menighetsprestene ansatt nasjonalt, mens andre ansatte, for eksempel kirkemusikere og kirketjenere, er ansatt lokalt. En ordning som gir felles utøvelse av arbeidsgiveransvar, har vært et mål for Kirkemøtet siden 2005.

Det er mange spørsmål å diskutere i en framtidig nyorganisering av Dnk. Utvalget har klart å samle seg i de fleste sentrale spørsmål. Men det dissenser på viktige punkter, noe som tydelig viser spenninger om makt og innflytelse.

Nå blir det høringer. Jeg tror det blir vanskelig å finne fram til en ny og effektiv organisasjonsmodell de fleste kan enes om. For de kirkelige instanser er som nevnt ikke enige om hvordan de fremtidige kirken skal være.

Det viktigste for kirken er at den lokale menigheten får gode arbeidsvilkår. Menighetsarbeid i lokalmiljøet er selve bærebjelken Fortsatt vil det lokale organet, menighetsrådet, ha ansvar for å «vekke og nære det kristelige liv» i soknet. Men det nye organet, prostifellesrådet, «skal bistå menighetsrådene i deres arbeid for å vekke og nære det kristelige liv i prostiets sokn», og fremme samarbeidet de ulike organer imellom.

Målet nå er at Kirkemøtet (kirkens storting) vedtar hovedtrekkene i folkekirkens nye organisering i 2023. Jeg håper virkelig at det vil lykkes. Det er lov å være optimist, selv for en tviler!

Kommentarer til denne saken