Hank von Helvete, Hertugen, Hertis.

Han står der på scena på den aller første Parkenfestivalen i Bodø i 2006. Det er første gang jeg ser Turboneger live. Vi som står der vet at det blir helt utrolig kult, at det blir en rå rockeopplevelse vi tar med oss for alltid.

Hans Erik Dyvik Husby leder an gjennom allsang, rock og ville historier. Han er en rockevokalist man ikke har sett fra Norge før - ikke resten av bandet heller. Han er sentral i å ta Turboneger ut til de store massene.

Gitaren til Knut Schreiner flerrer opp seinsommernatta, Dyvik Husby har full kontroll på folkehavet. Det er vulgært, det er drøyt, uangripelig mektig og fengende rock av fremste merke.

Det er norsk rock som ingen har opplevd det før. Anført av en lubben, sminket mann, med røttene solid plantet i Lofoten, som leder seremonien.

Ingen var som ham. Ingen hadde sett noe som denne skikkelsen før. Dyvik-Husby ble en av de virkelig markante og store rockeheltene i Norge. Fredag ble det kjent at han er død, bare 49 år gammel.

Turboneger var det drøye undergrunnsbandet som ble allemannseie - og som fortsatte med å være særegne, kompromissløse på sitt vis og som mildt sagt gikk inn for å fremstå helt på tvers av det meste annet.

Turbo er lyden av et band som har oppnådd en helt unik posisjon over hele verden med en lang rekke hits. Deres mest kjente vokalist er født på Gravdal og tilbrakte de første barneårene hjemme på Å i Moskenes. Båndene til Lofoten besto - selv om han bodde og levde mange andre steder i oppveksten og som voksen.

Over hele verden sminker fans seg som Dyvik Husby, ifører seg dongerijakker og kan tekstene opp og ned. Over hele verden er han og bandet fortsatt kjent for sin kompromissløse stil og sin «deathpunk, baby» fra da de var helt på høyden.

Hans-Erik Dyvik Husby var vokalisten og frontfiguren som også levde hardt og høyt - og som hadde en tung ballast og harde ting å stri med. Som sleit tungt med rus. Han var vokalist i Turboneger fra 1993 til 2009. Det ble særdeles innholdsrike og turbulente år.

Under en turné i 1998 er bandet virkelig i vinden. De har stor suksess og fulle hus på turné. Men da går det helt galt. Vokalisten blir akutt dårlig i Italia og må kjøres inn til akuttpsykiatrisk legevakt i all hast. Skildringene i Håkon Moslets biografi «TRBNGR - sagaen om denimfolket» er dramatiske.

Turneen avbrytes. Bandet legges på is.

Dyvik Husby drar hjem til sine besteforeldre i Moskenes for å bli rusfri og få mer orden på tilværelsen. Tilhørigheten til Lofoten var sterk, her følte han seg hjemme.

Vokalisten kommer mer til hektene i Lofoten. Han får medisin i postkassen av hjemmetjenesten. En rockestjerne på flukt fra rus og problemer blir synlig i et lite lokalsamfunn. Men ryktene stoppes etter at han forteller sin historie på et åpent møte.

Hertugen blir programleder i Moskenesradioen og får jobbe på tørrfiskmuseet. Det blir et nytt publikum å opptre og lage show for, og i samme Moslet-biografi hyller museet ham for en helt unik og levende formidling av historien.

Det er rørende scener i dokumentaren "res-erection" der bassist og nå velkjent tv-profil Thomas Seltzer besøker bandkompisen i Lofoten - og møter på ham utenfor Joker på Sørvågen.

I 2002 gjør de comeback.

I 2005 spiller Turboneger på et nedlagt fiskebruk i Stamsund. Det blir en legendarisk begivenhet.

Selv daværende ordfører Guri Ingebrigtsen var blant publikum og hyller konserten etterpå. Hank von Helvete har sminke, baris, lange hansker, pels og det hele. En mann som appellerte til alle lag, med sin ufiltrerte følsomhet og ekthet - og ubestridte enorme gave som entertainer.

Det koker på kaia. Heftigere enn Dantes inferno, skriver Lofotposten om den kvelden - og rydder forsida.

Senere har Dyvik Husby gestaltet rollen som Cornelis Vreeswjik, vært med i Jesus Christ Superstar, dommer i Idol, deltatt i MGP og vært soloartist. Hans Erik Dyvik Husby var en fargerik, utradisjonell, kontroversiell og helt spesiell skikkelse i norsk offentlighet.

Turboneger var på sitt største et band med en helt enorm status og posisjon. Det var et rocke-sirkus av gigantiske dimensjoner. Åpenbart en krevende arena for en like åpenbart følsom person - men et band han var en essensiell del av. Det ble ikke helt det samme da Hertugen forlot bandet.

Det er få som har preget norsk kultur-offentlighet og musikkhistorie så ettertrykkelig som Hertis - på så kort tid.

Han er en av norsk musikks mest kjente navn i inn- og utland, og en av de aller mest kjente og markante frontfigurene i noe band fra Norge. Turboneger var ikke som alle de andre.

Hans-Erik Dyvik Husby var avgjort heller ikke som alle andre - og derfor ble han også en som betød mye for mange.

- Som en karismatisk frontfigur som kanaliserte humor og sårbarhet likt, var Hans-Erik avgjørende for bandets appell, skriver Turboneger etter at dødsfallet ble kjent.

Det er få som har stilt sin sårbarhet, sine svakheter, sin lidelse og sitt indre strid så åpent til skue på den måten. Som har gjort og sagt mye, latt seg hylle og blitt gjort til latter om hverandre - og som fikk enorm suksess på veien mens lyset brant som aller sterkest.

En stor antihelt og godslig herja rockebamse fremst på scenekanten og i rampelyset som ikke sparte på noe for sitt publikum.

Det er fargerike personer som ham som viser oss at livet ikke er rett frem, strømlinjeformet og enkelt, at det er et helvete i mange svinger, at det kan gå realt dårlig - men at det også kan gi de store oppturene. Og at vi ikke minst er forskjellige.

Det er de som Hank som ikke er helt A4, de som det også skal være plass for. Dyvik Husby viste frem livets mer krevende sider, og mante til allsang og fest samtidig.

Ikke minst trengs det noen til å røske opp i oss, herje og utfordre. Det greide han til gangs.

Dyvik Husby døde altfor ung. Nå har han gått av scenen for godt etter bare 49 år - men sporene lever videre i norsk og internasjonal musikkhistorie.

Give me deathpunk, baby - 'and I like it!